Forskningsparken Montessori-barnehage sett fra atkomsten til Forskningsparken T-banestasjon
(foto/copyrigt: Evenstad & Dahl).
tilgjengelig til enhver tid. Materiell for
språk og matematikk, forming, littera-
tur og matlaging, vannlek og praktisk
hverdagsmestring er alltid tilgjengelig
for de store barna. Sansemotorisk lek
er alltid en mulighet for de små. Ellers
er materiell for biologi, geografi og geo-
metri en del avmateriellet i barnehagen.
Pedagogene lager gjerne materiell selv
dersom de mangler noe som har fenget
interesse.
Om morgenen begynner personalet
på jobb en halv time før de første barna
kommer. Da settes det fram variert
materiell som kan pirre nysgjerrig-
heten og skape interesse hos barna både
til individuell utfoldelse, ved siden av
eller i samarbeid med flere. Alle er de
del av fellesskapet i det store rommet.
Man er ikke opptatt av at alle må holde
på med det samme samtidig. Alt mate-
riell er tilgjengelig og barna skal kunne
vandre fritt omkring uten hindringer og
farer. Personalet setter seg gjerne ned på
gulvet for å kunne se rommet fra barnets
perspektiv for å kunne innrede på en
måte som er tilpasset barnas kropper
og synsvinkel.
For de minste er bevegelse viktig, og
derfor er avdelingen tilpasset tumlelek
med plass for krabbing, åling, klatring og
med rekkverk på vegg til å holde seg i. De
største småbarna får daglig en tur ned i
underetasjen til de store sammen med
en av pedagogene sine. Da få de tilgang
påmer utfordrendemateriell enn de har
oppe og samtidig får de en gradvis over-
gang til de skal begynne fast nede. Slik
får barna en nesten umerkelig overgang
fra liten til stor avdeling.
SELVSTENDIGHET
OGFELLESSKAP
Montessori-pedagogikken
legger til rette for at
barnet kan utvikle sin
individualitet og sitt
potensiale i samspill
med andre barn og med
voksne. Slik blir de også
selvstendige og sterke
i en gruppe. Mye av
utgangspunktet for
aktivitetene er bar-
nas deltakelse i dagligdagse gjøremål
som matlaging og rengjøring. En gutt
tørket støv med en fargerik støvkost
nede i barnehagen da vi kom. Senere
treffer vi hamigjenmens han tørker støv
på styrerens kontor. «Jeg spurte ham
nede omhan kunne tørke støv på konto-
retmitt, og så gikk han opp og gjorde det»
forklarer styreren. De større barna kler
av og på seg selv, de dekker på og av bor-
det, rydder for å gjøre det fint. Å dekke
ekstra fint på bordet blir sett på som en
måte å vise omsorg for andre og bidra
til fellesverdier. De små barna gjør det
de kan. Her dekker de voksne til måltid,
mens barna rydder av, kaster det som
skal kastes og setter glass og tallerkener
i oppvaskmaskinen.
Dyp respekt for det individuellebarnet
er et nøkkelord iMontessori-pedagogik-
ken, men pedagogene er også opptatt av
det sosiale fellesskapet i barnehagen og
samfunnet utenfor. Fellesopplevelser
både i og utenfor barnehagen ses som
viktig. Turer i skogogmarkog tilmuseer.
Teater, musikk og litteratur er kilder til
gode fellesopplevelser.
«Det usynlige Montessori-materia-
let» er et begrep somviser til betydnings-
fulle felles opplevelser i barnehagens
uteområde, nærmiljø og naturområder.
Begge avdelingene har faste turdager for
utflukter, somoftest i halv gruppe. Sam-
lingsstunder foregår også daglig i halv
gruppe og gir fellesopplevelser i formav
samtaler lesing, fortelling, sang og dans.
Temaarbeid med fordyping i et emne
over tid er også en arbeidsmåte i arbeid
med særlig de større barna. Emnene
hentes da ofte fra barnas interesser, men
emner som velges av de voksne velges
også.
Et prinsipp for temaarbeid er å utfor-
ske helhet først, for så å dukke ned i flere
og flere detaljer. Når Første stegs med-
arbeidere besøker barnehagen, arbeides
det med Gustav Vigeland som tema hos
de største barna, mens andre er fordypet
i utforsking av froskens liv.
SMÅTTERLIKEVELGODT?
De senere år har barnehagebygg i Norge
blitt større og større, en utvikling som i
byene begrunnes ut fra mangel på tom-
ter, men og ut fra økonomisk drift.
Styreren i denne lille barnehagen
opplever at de klarer seg godt økonomisk
med foreldrebetaling innen maksnor-
men og statstilskudd sominntektskilder,
i tillegg til 300 kroner per måned i mat-
penger fra foreldrene. Barnas varmmat
er cateringmat tre dager i uken. En dag
i uken lager de selv varmmat. Den siste
dagen er matpakkedag. Frukt og grønt
hører med hver dag.
Ingen tar ut utbytte av eventuelt
overskudd fra driften, alt tilbakeføres
til barnehagen. Styrer opplever romslig-
42
|
første steg nr
2
|
2014
