overta. Tilskuddet fra kommunen til
barnehagedrift dimensjoneres ut fra
kostnadsnivået i de kommunale barne
hagene uansett. Det er ved svakere
kvalitet i egne barnehager at en kan
redusere kommunens kostnader, ikke
ved privatisering.
Oslo kommune har en i gang en pro-
sess for å konkurranseutsette driften av
barnehager, uten å endre barnehagens
eierforhold. Hvis de private kan drive
billigere vil snittutgiften for de kom-
munalt eide barnehagene reduseres.
Derfor har en valgt ut de barnehagene
med høyest kostnad når en skal sette-
driften ut på anbud.
Det har blitt en forsinkelse i proses-
sen på grunn av at en ikke har involvert
driftsstyrene på en normal måte. I
mellomtiden har en satt i gang et annet
prosjekt hvor en vil selge barnehager til
private ved virksomhetsoverdragelse.
I forkant av disse tiltakene har kom-
munen kjøpt en utredning fra Pricewa-
terhouseCoopers (PwC)1. De konklude-
rer med at der er lite å vinne på å selge
barnehager til private kjøpere. Særlig
hvis bygningsmassen er eldre vil gevin-
sten bli lav eller negativ. Derimot er det
mer å hente ved å konkurranseutsette
selve driften.
UNDERVURDERERKOSTNADER
De Facto har på oppdrag fraUtdannings-
forbundet i Oslo, Fagforbundet i Oslo og
LO i Oslo sett nærmere på tallmaterialet
fra PwC 2. De finner at PwC på viktige
punkter har undervurdert kostnadene
ved både salg og driftsoverføring.
Et eksempel er dersom det er nye
barnehager som gjøres private (for
eksempel ved at en planlegger en ny
barnehage som så går over i privat eie
ved ferdigstillelse). En slik policy vil føre
til av kommunalt ansatte i snitt vil ha
høyere ansiennitet ved at nyansettelser
i større grad skjer i private barnehager.
Det øker snittlønna i kommunale barne-
1 PwC: Salg av kommunale barnehager. Utredning
av alternativ og konsekvenser. Rapport til Oslo
kommune oktober 2012
2 Stein Stugu: Privatisering av barnehager - Oslo.
Lønner det seg?De FactoRapport 4:2013, oktober
2013
hager, og dermed også overføringene til
private barnehager.
Det viktigste punktet er at PwC ikke
tar hensyn til at pensjonskostnadene i
stor grad forblir på kommunens hender
også ved salg eller konkurranseutset-
ting. Når den ansatte enten slutter eller
overføres til den nye eier eller anbuds-
driver, beholder den tidligere ansatte
sine opparbeidede pensjonsrettigheter
i form av oppsatt pensjon. Det blir i sin
tur kommunen sommå dekke framtidige
pensjonsutgifter når den ansatte tar ut
sin pensjon, selv etter at vedkommende
har sluttet. Tar en med dette i regne-
stykket, blir fasiten at en ikke vinner
noe verken ved overdragelse eller ved
konkurranseutsetting.
Nå er detmange konsulenter påmar-
kedet, ogmange somgjør langt dårligere
utredninger enn PwC. Det kan derfor
godt være at mange kommuner tror de
sparer penger på konkurranseutsetting,
selv om dette som regel ikke er tilfelle.
Det kan forklare noe av oppbremsingen i
kommunal barnehagevirksomhet.
Tilfellet Oslo kommune viser imid-
lertid at ideologi spiller en viktig rolle.
PwC-rapporten fant at det varminimalt
å hente ved virksomhetsoverdragelse,
mer på konkurranseutsetting. At det
siste ikke holder vann er en annen sak.
Uansett satser kommunen på å gjen-
nomføre begge deler. Rapporter er greie
å ha, men ideologien styrer der rappor-
ten ikke gir de ønskede konklusjoner.
KONTANTSTØTTE SOM
ALTERNATIV
– ELLERKANSKJE IKKE?
Ved budsjettforliket i Stortinget sist høst
ble kontantstøtten til ettåringer økt fra
5000 til 6000 kroner. En antok at dette
ville redusere behovet for barnehage-
plass med rundt 4000 barn. Ramme-
tilskuddet til kommunene ble redusert
med 344 millioner kroner.
Så langt har kommunene sett lite
til denne reduksjonen i antall barn.
Antall ettåringer i befolkningen har
holdt seg konstant (en nedgang på 11
fra januar 2013 til januar 2014). Dersom
økt kontantstøtte til ettåringer hadde
medført at færre ønsket barnehageplass,
skulle en anta at antall ettårige barn i
barnehagen ville gå ned.
Grunnen til at det ikke blir en slikned-
gang som en forventet, er nok at det er
andre grunner enn kontantstøttens nivå
som er av betydning. Ønsker en barne-
hageplass i utgangspunktet, endres ikke
dette av en økning i kontantstøtten fra
5000 til 6000 kroner måneden.
I en undersøkelseKS har gjort (publi-
sert på KS hjemmeside 22. april i år),
basert på søknader for høstens opptak,
har de så langt anslått en økning i antal-
let ett- og toåringer på rundt 500 barn.
Antall toåringer i befolkningen har gått
ned med 1243 fra i fjor. Det er dermed
ingen tvil omat anslaget omfærre barn i
barnehage på grunn av økt kontantstøtte
ikke slår til. KS kommenterer at trekket
i årets rammetilskudd på 344millioner
kroner, og det tilsvarende varslede
trekket på rundt 700 millioner i 2015
(helårseffekt), bør reverseres.
Når dette skrives er revidert budsjett
for 2014 ikke lagt fram, det skal presen-
teres 14. mai. SkulleRegjeringen ha tatt
virkeligheten inn over seg, burde de
tilbakeføre disse midlene nå. I motsatt
fall presser en gjennom en ytterligere
svekkelse av kommunenes økonomi.
Foto: © styleuneed
første steg nr
2
|
2014
|
39
