JENS-CHRISTIAN SMEBY
SVARER SINE KOMMENTATORER
Hva er strategien
for å bli en profesjon?
Jens-Christian Smeby hadde artikkelen
Førskolelæreryrket vil neppe
utvikle seg til en profesjon
i Første steg nr. 1 i år. Fire kommentatorer
imøtegikk hans synspunkter. Her svarer han dem.
Jeg fikk mange reaksjoner på artikke-
lenmin i forrige nummer av
Første steg.
Somdet ble påpekt har jeg aldri arbeidet
i barnehage, men jeg har studert pro-
fesjonslæring og profesjonaliserings-
prosesser innenfor ulike yrkesgrupper.
Utefrablikk og komparative perspektiver
kan ut framin erfaring bidra til å få frem
trekk en ellers lett tar for gitt og ikke pro-
blematiserer. Den opprinnelige tittelen
på artikkelenmin var
Profesjonalisering
av
førskolelæreryrket?
Det var ikke jeg
som fjernet spørsmålstegnet da artik-
kelen ble trykt på nytt i
Første steg.
Det er i dag en økende forståelse
for at barnehager er viktige sam-
funnsinstitusjoner og at det er behov
for kompetent personale for å utføre
arbeidsoppgavene i barnehagen på en
god måte. Samtidig har mange av disse
oppgavene fellestrekk med omsorg for
barn i familien, og mange av dem som
arbeider i barnehager har ingen eller
svært liten formell utdanning. Dette
skaper utfordringer for yrkesgruppens
profesjonaliseringsprosjekt.
GODE INTENSJONER IKKENOK
Den økte politiske interessen for barne-
hagene henger åpenbart sammenmed at
de betraktes somviktige virkemidler for
å forebygge samfunnsmessige problemer
sommanglende norskkunnskaper og fra-
fall i skolen. Det kan være gode grunner
til å være kritisk til et for ensidig fokus
på barnehagen somvirkemiddel. Det er
samtidig neppe særlig kontroversielt at
lek og omsorg er metoden for læring i
barnehagen.
Mitt poeng er bare at når barnehage-
lærerne relativt ensidig fokuser på
problematiske sider ved de politiske
forventingene, svekkes også deres pro-
fesjonaliseringsprosjekt. Det kan godt
hende det er bra for barna, men det
styrker ikke sjansen for at barnehagelæ-
reryrket skal utvikle seg til en profesjon.
Helsesektoren er full av eksempler på
at forsvar av profesjonelle enemerker
tidvis går ut over pasientene. En oppnår
ikke status som profesjon på grunnlag
av kunnskap og gode intensjoner alene.
Profesjonssosiologien har grundig doku-
mentert at det dessverre også dreier seg
ommakt og strategier.
TRENGERETMER
PRESISTVOKABULAR
Min artikkel om «førskolelærere» inn-
gikk somen del av prosjektet
Meistring
av førskulelærarrolla i eit yrkesfelt med
lekmannspreg
(MAFAL). Spørreskje-
maet til pedagogiske ledere og assisten-
ter tok blant annet sikte på å kartlegge
arbeidsdelingen i barnehagen. Noen av
spørsmålene kunne sikkert vært formu-
lert bedre og veiledning av assistenter
var for svakt dekket. Intervjuer med
pedagogiske ledere og assistenter samt
annen forskning innen feltet bekrefter
likevel at det er en sterk likhetskultur
og svak arbeidsdeling i barnehagene.
Dette skaper problemer for profesjona-
liseringsprosjektet fordi mye av grunn-
laget for å oppnå profesjonell status er
å synliggjøre at yrkesgruppen har en
kunnskap og kompetanse som andre
ikke har.
Jeg vil også fastholde at bleieskift
er en praktisk oppgave som godt kan
utføres av personer uten formell utdan-
ning. Jeg ser samtidig at bleieskift og en
rekke andre praktiske oppgaver er unike
anledninger til observasjon av barn og
til å stimulere barns læring. Det er en
utfordring for barnehagelærerne og
deres organisasjoner å utvikle et mer
presist vokabular og teknikker både
for å videreutvikle barnehagelærernes
kompetanse på disse områdene og for å
synliggjøre den profesjonelle dimensjo-
nen ved arbeidet.
JENS-CHRISTIANSMEBY
(Jens-Christian.Smeby@hioa.no)
er professor ved Senter for
profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i
Oslo og Akershus (privat foto).
Se også intervjumed Jan-Erik Johansson samt
Turi Påleruds artikkel på disse sider.
Red.
44
|
første steg nr
2
|
2014
