EN
KOMMENTAR
TIL JENS-CHRISTIAN SMEBYS ARTIKKEL I FØRSTE STEG NR. 1 I ÅR
Det blir feil å overse barnehagens
tradisjonelle læreplan
I barnehagens interaktive pedagogikk står samspillet
med barna sentralt. Mye av samspillet dreier seg omhva
somkan se ut somhverdagslig rutinearbeid, men å se bort
fra det blir å overse barnehagens tradisjonelle læreplan,
barnehagens grunnleggende pedagogiske ideer, sier Jan-
Erik Johansson, sommener Jens-Christian Smeby overser
denne grunnleggende ideen.
I artikkelen i Første steg nr. 1 presenterer
Jens-Christian Smeby synspunkter på
oppdelingen av arbeidsoppgaver mel-
lom barnehagelærere/pedagoger og
assistenter som Jan-Erik Johansson
karakteriserer som tradisjonelle.
–Smebys synspunkter kansies å speile
enslags kommunal forståelse avhva som
gir høyere lønn, sier Johansson. –Det er
det åvære leder somgir høyere lønn, der-
for gjør barnehageeier barnehagelærerne
til styrere, til ledere som skal håndtere
administrativeoppgaver. Somlederekan
debevise at de er verdt høyere lønnennen
barnehagelærer uten lederansvar.
OVERSER
PEDAGOGISKEFORMÅL
– Ser vi yrkeshistorisk på det, har barne-
hagelærerne/pedagogene helt framidten
av 1800-tallet først og fremst interessert
seg for den interaktive pedagogikken,
der samspillet med barna, ofte om
hverdagslige oppgaver, er det sentrale,
fortsetter Johansson. –Det er dette som
er den norske barnehagens grunnleg-
gende pedagogiske idé, dens
tradisjonelle
læreplan
, det at pedagoger og barn gjør
ting sammen.
Johansson mener at Smeby overser
barnehagens tradisjonelle læreplan: –Og
gjør man det, ser man ikke at de hver-
dagslige, huslige oppgavene faktiskhar et
pedagogisk formål og
et solid kunnskaps-
grunnlag, dokumen-
tert gjennom forsk-
ning nasjonalt og
internasjonalt.
–Smebysierathan
ikkeserpå forskjeller
i kvalitet i arbeidet –
men det er det som
er det interessante
for barna: hva skjer
i samspillet med de
voksne. Her må hans
studie kompletteres.
– I sin tid, i Tyskland, ble ideenomdet
huslige, ombarnehagen somet hjem, dre-
vet til det ekstreme. Pedagogene kunne
iblant
bo
i barnehagen for å gjøre illusjo-
nenomhjemmetmestmulig fullstendig.
– Smebys artikkel kan kanskje gi
argumenter til politiske krefter som
mener barnehagelærerne ikke er så
viktige, sier Johansson, som mener at
det kan se ut til å ha vært en tendens her
i landet til å velge dem bort.
– Da vi fikk den store ekspansjonen,
densterkeutbyggingenavbarnehagenfra
ca 2005, ble det svært vanskelig å få per-
sonalenok, og især førskole-/barnehage-
lærerenok.Menpersonalemåtte jobarne-
hagene ha, og da framstod assistentene
somenfleksibel ressurs, sier Johansson.
MANGLENDEPOLITISKVILJE
Hanmener at det nesten er revolusjone-
rende i ennorsk kontekst atman nå sier
at det trengs
mer
personalemed univer-
sitetsutdanning for «å passe barn». På en
sterkt kvinnedominert arbeidsplass som
barnehagen har utdanning ikke vært en
selvfølge.
Han peker videre på at i meldingen
Framtidens barnehage – Stortingsmel-
ding 24 (2012–2013)
, loves det 50prosent
barnehagelærer/pedagog-andel senest i
2020. Det betyr at det trengs 50 prosent
flere barnehagelærere/pedagoger enn
det vi har i dag, og dette er ingen liten
oppgave å løse. Det trengs enmeget stor
satsing på utdanningsinstitusjonene og
på videreutdanning av assistenter og
barn- og ungdomsarbeidere.
– Vi kan bare håpe at dette vil lykkes,
sier Johansson.
– Jeg mener Smebys artikkel om
barnehagelærerne som profesjon er
interessant og viktig, men den gir bare
et halvt bilde av saken, sier Johansson.
–Den gir et bilde av hvordan samfunnet
ser på yrkesgrupper og hvordan disse
forholder seg til hverandre. Smebys
teoretiske perspektiv, som jeg vil kalle
maktsosiologisk, avgrenser og visker
ut det som barnehagelærerne selv
vurderer somviktigst i sin profesjonelle
yrkesutøvelse.
Johanssonmener at i et kvinnehisto-
risk perspektiv ser vi at førskolelærerne
bestandig harmøtt det argumentet at de
er amatører med et altfor stort fokus på
det huslige. På denne måten har barne-
hagen ikke blitt akseptert som et viktig
pedagogisk alternativ for eksempel til
direkte trening av skoleferdigheter.
AS/tekst og foto
Jan-Erik Johansson
(Jan-Erik.Johansson
er
professor ved
barnehagelærer-
utdanningen ved
Høgskolen i Oslo og
Akershus.
46
|
første steg nr
2
|
2014
