BARNEHAGEMINNER
En rolig gutt som ble
miljøaktivist
I dag er Lars Haltbrekken en avmiljøbevegelsens
toneangivende som leder av Norges Naturvernforbund.
I Charlottenlund barnehage i Trondheimpå 1970-tallet
var han en rolig og samvittighetsfull gutt.
Det var først somseksåring han begynte
i barnehagen. Familien bodde i blokk, og
mor var hjemmeværende. Bestekame-
raten begynte på skolen, og da ble det
barnehage på Lars.
– Hva husker du fra barnehagen?
– Jeg husker lengsel etter mora mi.
Og så husker jegmye uteaktiviteter. Far
min var vaktmester på frivillig basis i
barnehagen, og det var jeg veldig stolt av.
Det sitter også i minnet at hele avde-
lingendropå turmed toget til Støren fem
mil sør for Trondheim for å besøke en
av barnehagetantene (som det het den
gang). Det var barekvinner somarbeidet
i barnehagenhans.Hanhusker demsom
omsorgsfulledamermed langtmørkt hår!
FLANELLOGRAFEN
I tida lenge før iPad og PC-spill trekker
han fram minnet om en flanellograf,
hvor de fikk følge hele handlingen i
Anne-Cath Vestlys bok
Mormor og de
åtte ungene
. Familiens røde lastebil på
flanellografen har han ikke glemt. 30 år
seinere flytta han til Grünerløkka hvor
filmen ommormor og de åtte ungene ble
spilt inn.
Alt var stort – barnehagen på Char-
lottenlund hadde stort uteareal, stor
sandkasse, lekestativ og store biler som
Lars og de andre ungene kjørte rundt
med. Inne var det enormemengdermed
trebyggeklosser somde brukte til å bygge
hytte.
– Barnehagen lå to minutter hjem-
mefra, vi kunne se den fra vinduet, sier
Haltbrekken. Han trivdes godt, ogmener
det var en bra tilvenning til skolen.
BARNEHAGENOGFRILUFTSLIV
– Du var ingen villbass i barnehagen?
– Nei, jeg har nok gjort villere ting
etterpå. I miljøengasjementet mitt har
det blitt noen ulovlige aksjoner.Men det
var nok ikke så lett å se at jeg skulle finne
på sånt den gangen.
–Du var kanskje en ledertype, en orga-
nisator som dro i gang leken?
– Nei, også det kom seinere. Jeg var
samvittighetsfull, og jeg var stillere enn
det jeg har blitt nå.
Det hanharmed seg fra barndommen
er kanskje først og fremst forståelse for
friluftsliv. Den fikk han gjennombarne-
hagen, men også gjennom familien sin.
– Hver søndag dro jegmed foreldrene
mine, og ofte også besteforeldrene, på
søndagstur. Om høsten plukka vi bær.
Vi hadde hytte på Hitra, og alle påskene
var vi på fjellet. Jeg er veldig opptatt
av friluftsliv, den tradisjonelle norske
søndagsturen har forma meg, sier han.
BENTE BOLSTAD
frilansjournalist
36
|
første steg nr
2
|
2014
