20 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
– Truet lærerne med KS
Intervju
Den opprivende striden omarbeidstid begynte for
alvor med opprettelsen av et lærerårsverk i 1989.
Staten brukte lærernes frykt for KS for å få gjennom-
slag i forhandlingene, mener tidligere leder i Norsk
Lærerlag, PerWøien.
TEKST
Jørgen Jelstad |
– Vi ser
akkurat de samme pro-
blemstillingene nå som det vi sto
oppe i på 1980-tallet. De ansvarlige
har dessverre ikke kommet lenger
i forståelsen av hvordan en lærers
arbeidshverdag er, sier tidligere
leder i Norsk Lærerlag, Per Wøien, til
Utdanning. Han er nå spesialrådgiver
i Forskningsrådet.
Wøien ble leder i Norsk Lærerlag i
1986 og sto i front under den knall-
harde striden om arbeidstid i siste
halvdel av 1980-tallet. Fram til da
hadde lærernes arbeidstid kun vært
definert ut fra undervisningsplik-
ten, den tiden lærerne underviste i
klasserommet. Ut over dette kunne
lærerne selv bestemme hvor og når
de utførte resten av arbeidet.
Nå skulle et lærerårsverk define-
res. Lærerlaget brukte mediene svært
aktivt for å få støtte i opinionen i stri-
den om arbeidstiden.
– Det året var det ikke mange
Dagsrevy-sendinger hvor en sak om
lærernes arbeidskår ikke var oppe i
en eller annen form. Vi fikk veldig
bred støtte i opinionen og mediene,
men politikerne fulgte dessverre ikke
opp, sier Wøien.
– Ekstremt turbulent
Lærerne hadde sakket akterut
lønnsmessig, og Lærerlaget ønsket
gjennom forhandlingene å få et
lønnsløft. Staten ønsket på sin side
å binde mer av lærernes arbeidstid.
– Vi opplevde det som et stort
angrep på vår yrkesgruppe. Vi møtte
liten forståelse hos motparten for
at lærerne trenger en autonomi i
arbeidshverdagen. Det var forstem-
mende å måtte forsvare noe man var
helt overbevist om var til klar fordel
for Skole-Norge, sier Wøien.
1988 er i ettertid regnet som det
store konfliktåret. En rekke ulovlige
læreraksjoner ble igangsatt over hele
landet.
– Det var en betydelig uro og
misnøye blant lærerne, og det var
vanskelig å håndtere for oss som
satt sentralt. Jeg sa på den tiden at
jeg hadde stor forståelse for aksjo-
nene som foregikk, og så mye mer
enn det kunne jeg ikke si. Det var
en ekstremt turbulent tid, men det
bevisstgjorde også mange lærere
og opinionen. Vi fikk på et vis gjort
dette til en kulturkamp, sier Wøien.
Truet med KS
I 1989 kom en arbeidstidsavtale på
plass. I det nye lærerårsverket var
det satt av mulighet til å binde opp
til 275 timer ut over undervisnings-
plikten. Lærerårsverket ble satt til
1717,5 timer.
– Vi fikk en avtale som for første
gang regulerte lærernes arbeidstid i
bunden og ubunden tid, sier Wøien.
– Var dere fornøyde med resultatet?
– Nei, vi ønsket å gjøre noe med
Statsminister Gro Harlem Brundtland
(midten) sammen med nestleder i Norsk Lærer-
lag Ragnhild Midtbø og leder Per Wøien i mai 1989.
FOTO
HENRIKLAURVIK/NTBSCANPIX
undersvisningsplikten. Det var mye
vi ikke fikk gjennomslag for, og
misnøyen blant lærerne var til å ta
og føle på. Det vi klarte å få til, var
sikkerheten i å ha en sentral avtale,
og at vi slapp en overføring av for-
handlingsansvaret til KS, sier Wøien.
– Brukte staten det som en slags trussel,
at de kunne overføre forhandlingsansva-
ret til KS?
– Ja. De sa selvsagt ikke at det var
en trussel. Men det ble hele tiden
hintet til at det var nært forestående,
sier Wøien.
– Konflikt vil være
opprivende
Wøien er skuffet over at kampen om
arbeidstid står på stedet hvil, med de
samme konfliktene nå som for 30 år
siden.
– Fortsatt blander man sammen
forhandlingene om lønn og arbeids-
tid. KS vil gi mer lønn i bytte mot
mer bundet tid, men disse to tin-
gene skal ikke kobles sammen på
den måten, sier Wøien.
Han ser også likheter i mediedek-
ningen av striden.
– Lærerne får mer og mer støtte
i opinionen. KS ser ut til å ha mer-
ket seg at stemningen ikke er spe-
sielt pro deres holdninger, og de har
også trukket seg noe. Påvirkningen
fra sosiale medier er også spen-
nende. Selv om KS prøver å hevde
noe annet, har nok engasjementet
der en påvirkningskraft, sier Wøien.
Han sier det er svært viktig at
lærerne ikke mister den sentrale
forhandlingsretten om arbeidstiden.
– Lærerne må ha et avtaleverk
som krever konsensus i lokale avta-
ler, og som ikke gjør det mulig for
arbeidsgiver å diktere, sier Wøien.
Han håper politikernes lovnader
om et lærerløft ikke nok en gang
bare blir ord.
– Vi må ikke på ny komme i en
situasjon hvor mismotet sprer seg
over hele Skole-Norge. En konflikt
vil være opprivende og ødelegge for
så mye, sier Wøien.
«Vi må ikke på ny komme i en
situasjon hvor mismotet sprer seg
over hele Skole-Norge.»
Per Wøien.
FOTO
EVABRÆND/FORSKNINGSRÅDET
