14 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Hovedsaken
LÆRERNES ARBEIDSTID
1981–1985:
Den store endringen
Norsk Lærerlag godtok å forhandle om en
ny arbeidstidsavtale basert på årsverk.
Dette åpnet for å binde mer av lærernes
arbeidstid til skolen. Det innebar også å
sette et timetall på hvor mye den ubundne
tiden utgjorde. Bundet tid inkludert under-
visningsplikt + ubundet tid ville utgjøre et
lærerårsverk.
1986:
Opptakt til strid
Starten av 1980-tallet var preget av
harde fronter i lønnskampen. I 1986
gjennomførte lærerne en av de største
demonstrasjonene i Oslo i moderne
tid. UFA-utvalget ble opprettet under
lønnsforhandlingene i 1986. UFA sto for
«Undervisningspersonalets framtidige
arbeidssituasjon». Mandatet var å se på
arbeidstidsordningene i skolen og kon-
sekvensene disse hadde for lønningene.
Lærerne hadde sakket akterut lønnsmes-
sig, og Lærerlaget ønsket gjennom dette å
få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å
binde mer av lærernes arbeidstid.
1987:
Tidenes mediekampanje
I oktober 1987 kom innstillingen fra UFA-utvalget, og for-
handlingene begynte. UFA-forhandlingene ble et alvorlig
stridstema i flere år framover. Lærerlaget satte i gang en
omfattende pressekampanje for å få opinionen på sin side.
«Sjelden har medlemsmasse, politikere og opinion så sys-
tematisk blitt mobilisert til støtte for en enkelt yrkesgruppes
krav», skriver Gro Hagemann i «Skolefolk. Lærernes historie i
Norge».
Lærerne arrangerte flere politiske streikeaksjoner. Staten
krevde fredsplikt, men Lærerlaget nektet. Staten fikk med-
hold i Arbeidsretten. Lærerlaget brøt forhandlingene i midten
av desember.
– Situasjonen er svært betent. Det har den vært hele tiden.
Men dette kan vi ikke leve med, sa lederen i Norsk Lærerlag
Per Wøien til NTB.
1988:
Det store konfliktåret
Ulovlige streiker ble satt i gang over hele landet. Særlig de store byene ble rammet. I til-
legg til medlemmer fra Lærerlaget deltok også medlemmer av Norsk Undervisningsfor-
bund, LO-forbundet Skolenes Landsforbund, Norsk Faglærerlag og Handelslærerlaget.
Oslo-lærerne fylte hele Jordal Amfi på et fellesmøte. De sommanet til å stoppe de ulov-
lige aksjonene, ble pepet ut.
– Jeg tror vi bør være klar over at mangeårig arbeid fra lærerorganisasjonenes side,
med stor vekt på lavere leseplikt og lavere elevtall, faktisk har ført til at det er blitt min-
dre rom for rene lønnsforbedringer, sa statsminister Gro Harlem Brundtland til NTB.
Partene var nå enige om at arbeidstidsavtalen skulle være basert på et årsverk med
overtidsgodtgjørelse og ferieordning. Dermed ville man gå bort fra en ordning hvor
arbeidstiden til lærerne kun tok utgangspunkt i undervisningsplikten. Men det var strid
om en rekke punkter. En UFA-nemnd skal avgjøre striden.
1989:
Lærerårsverket fastsatt
UFA-nemndas kjennelse kom i januar
1989. Da hadde UFA-forhandlingene
pågått i tre år. Lærernes undervisnings-
plikt endres ikke. I det nye lærerårsverket
var det satt av mulighet til å binde 275
timer ut over undervisningsplikten. Lærer-
årsverket var satt til 1717,5 timer.
– Etter at vi nå er inne på det tredje
kalenderåret med UFA-forhandlinger,
er det nærmest fantastisk at vi ikke har
oppnådd resultater som kan bringe skolen
framover, sa Norsk Undervisningsfor-
bunds leder Magne Songvoll til NTB i
1989. Dagens Næringsliv skrev at dette
var et «Kremoppgjør for lærerne».
1980 >
Oslo-lærerne
sto i
front i lærer-
opprøret
om arbeidstid,
og Jordal Amfi var
smekkfullt på
fellesmøtet i 1988.
FOTO
HENRIKLAU/NTBSCANPIX
UFA-forhandlingene førte til
lange demonstrasjonstog. Her
fra Karl Johan i Oslo i 1988.
FOTO
NORSKSKOLEBLAD
Demonstra-
sjon for
bedre lønn
fra Youngs-
torget i Oslo i
1986.
FOTO
NORSK
SKOLEBLAD
Forhandlingene om arbeidstid
havnet i Arbeids-
retten i 1987. Personaldirektør i staten, Nils R.
Mugaas, i forgrunnen. I midten bak: Per Wøien, leder
i Norsk Lærerlag.
FOTO
INGEGJELLESVIK/NTBSCANPIX
