15 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Undervisnings-
plikten i timer:
Barnetrinn:
741 timer.
Ungdomstrinn:
606–711 timer avhengig
av trinn og fag.
Videregående skole:
467-642 timer avhengig
av trinn og fag.
Den enkelte skole og
kommune kan avtale
en annen fordeling av
arbeidstiden, hvis
partene er enige.
Arbeidstids-
avtalen
(SFS 2213)
Gjelder for lærere og
skoleledere i grunn-
skolen, videregående
opplæring og voksen-
opplæringen i alle
kommuner og fylkes-
kommuner.
Oslo kommune har
egen avtale.
Årsverk: 1687, 5 timer
fordelt på 38 uker +
seks planleggings-
dager. Elevenes skoleår
er 38 uker.
Gjennomsnittlig
arbeidstid per uke:
ca. 43 timer.
Den ekstra arbeids-
tiden avspaseres på
sommeren.
Dette er grunnen til
at lærerne har en lang
periode fri.
KAMPEN OMTIDEN
1991–1992:
Åge og Drillo
I 1991 sa staten opp arbeidstids-
avtalen fra 1989 for å forhandle fram
en ny. Staten ønsket mer styringsrett
over arbeidstiden. Politikerne ytret
ønske om å gi lærerne et lønnsløft i
bytte mot at lærerne binder mer av
arbeidstiden.
Ny kommunelov i 1992 ga samtidig
kommunene flere oppgaver og større
råderett på flere områder. Med mer
ansvar var det også et ønske fra kom-
munene om å få mer innflytelse over
skoleutvikling i den enkelte kommune.
Forhandlingene om ny arbeidstids-
avtale endte med brudd høsten 1992.
I desember samme år fylte lærerne
Oslo Spektrum. Fotballtrener Egil
«Drillo» Olsen og Åge Aleksandersen
støttet lærernes protester mot poli-
tikerne som ønsket nye endringer i
arbeidstiden knyttet til innføringen av
Reform 94.
– Dere har spilt for lite gjennom-
bruddhissig. Nå er det på tide å flytte
presset oppover på banen, sa Drillo til
lærerne ifølge Aftenposten.
1994:
Ny avtale – ny strid
«Få misunner lærere deres lønn, men mange synes at
de får godt betalt for nokså lite», skrev Aftenposten på
kommentarplass i 1994.
Forhandlingene førte endelig fram, og ny arbeidstids-
avtale trådte i kraft. Den innebar 190 timer bundet tid i
tillegg til undervisningsplikten. Alle lærere i grunnskolen
fikk redusert undervisningsplikten med én time per uke.
Arbeidsåret ble utvidet med én uke som skulle brukes til
planlegging og evaluering. Årsverket var fortsatt fastsatt til
1717,5 timer.
Men en ny storkonflikt blusset opp. Den bunnet i uenig-
het i tolkning av det nye avtaleverket. Staten mente avtalen
innebar at lærere som har undervisningsfri på grunn av at
elevene var engasjert i annet pedagogisk arbeid (eksame-
ner, idrettsdager, ekskursjoner med mer), skulle kunne
permitteres for så å måtte ta igjen disse timene på et
senere tidspunkt. For eksempel gjennom vikartimer. Dette
ville spare kommunene for mange millioner kroner.
18.000 lærere i ti fylker gikk ut i tre timers politisk streik
mot tolkningen av den nye arbeidstidsordningen.
– Vi streiker for å synliggjøre at vi har en motpart som
ikke vil forhandle, men som synes at domstolen er et sted
å samarbeide med folk, sa lederen for Oslo Lærerforbund,
Eva Nærby, til Aftenposten.
Konflikten resulterte i arbeidsrettssak. I dommen fikk
staten medhold i at lærerne kan permitteres de dagene
har «fri» fra elevene, for så å måtte ta igjen disse under-
visningstimene en annen gang, for eksempel som gratis
timevikar.
1990 >
Stridens kjerne
•
Hv or mye skal lærerne være
pålagt å undervise hver uke?
Flere undervisningstimer
innebærer at lærerne trenger
mer tid til forberedelser og
etterarbeid.
•
Hv or stor del av tiden ut over
undervisningsplikten skal
lærerne være pålagt å være
på skolen? Dette er tid som
skal brukes til planlegging og
samarbeid.
•
D isse to delene utgjør den
bundne tiden. Rektorene har
styringsrett over denne tiden.
KS mener det i dagens avtale
er for lite bundet tid, og at
det går ut over muligheten til
teamarbeid og planlegging.
«Lærerne inn på
mot-
standerens banehalvdel:
Topper laget med Drillo»
var overskriften i Aften-
posten da 600 lærere fylte
Oslo Spektrum i 1992. På
bildet: Egil «Drillo» Olsen,
Anders Folkestad og Åge
Aleksandersen.
FOTO
ANNELISEFLAVIK,SKOLEFOKUS
