– For lærerne har arbeidstid vært et vedvarende
tema gjennom førti år, sier Seip. Han er forsker
ved Fafo og har jobbet mye med temaene forhand-
linger, arbeidskonflikter og arbeidstid.
Han sier at lærerne ikke er den eneste yrkes-
gruppen hvor arbeidstid er et hett tema, og trek-
ker blant annet frem sykepleierne.
– Lærernes arbeidstid har vært regulert gjen-
nom den tiden de er pliktig å være i klasserommet
og undervise. Med tiden har lærerne fått flere
andre oppgaver, som samarbeid med andre lærere
og omsorgsoppgaver knyttet til elevene. Så blir
spørsmålet hvordan man skal definere dette til-
leggsarbeidet, sier Seip.
Mer binding
Han sier at det helt siden 1989 har vært strid
om hvordan man skal regulere de ulike delene av
lærerårsverket.
– Lærerne har ved flere anledninger vekslet inn
arbeidstid mot økt lønn, noe som ikke alltid har
vært like vellykket sett i ettertid, sier Seip.
– I 2004 ble forhandlingsansvaret overført fra
staten til kommunene. Har det påvirket konflikten
om arbeidstid?
– Allerede fra begynnelsen av 1990-tallet fikk
kommunene økt ansvar for skole og utdanning,
og siden den gang har de som arbeidsgivere vært
opptatt av hvordan lærere bruker arbeidsti-
den. Da kommunene fikk forhandlingsansvaret,
økte mulighetene for å gjøre forhandlingene
om arbeidstid til en del av styringen av skolen.
Arbeidsgiver fikk et virkemiddel de ikke hadde
hat tidligere. Og det er vanskelig å få til endringer
i skolesektoren uten å endre arbeidstidsavtalen,
sier Seip.
– Villige til å slåss
– Vi så kraftige læreropprør i forbindelse med
arbeidstidsforhandlinger på 1980- og 90-tallet.
Kan slik mobilisering dukke opp igjen?
– Ja, jeg tror arbeidstid er én av tingene lærerne
er villige til å slåss for. Reguleringen av arbeids-
tiden er en viktig forutsetning for å ha en relativt
autonom arbeidssituasjon. Hvis arbeidsgiver får
styringsrett over arbeidstiden, er det nok også en
frykt blant lærerne for at det vil føre til at skolene
tappes for ressurser, sier Seip.
17 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Kilder i saken
l
«Vegar til samling.
Norsk Lærerlags histo-
rie 1966-2001».
Olav Rovde (2004).
l
«Kompetanse, lønn og
arbeidstid. Regulering
av arbeidsvilkår for
lærere i Norden.».
Fafo-rapport (2005).
l
«Lærernes arbeidstid.
Evaluering av avtale om
arbeidstid for undervis-
ningspersonalet i sko-
leverket 2004-2006».
Fafo-rapport (2006).
l
«Tidstyvene. En
beskrivelse av lærernes
arbeidstidssituasjon».
Fafo-rapport (2009).
l
«Rapport fra Tidsbruk-
utvalget» (2009).
Diverse avisklipp fra
mediearkivet Retriever
1980–2014.
- Lærerne vil slåss for arbeidstiden
Å bytte arbeidstidmot økt lønn
har ikke alltid vært like vellykket
for lærerne, mener Fafo-forsker
Åsmund Arup Seip.
2014:
Nytt læreropprør
I årets forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale krevde KS mer bunden tid og mulighet for å utvide lærernes arbeidsår til
45 uker. Utdanningsforbundet kalte kravene en provokasjon og brøt forhandlingene. Arbeidstidsavtalen er nå trukket inn i
hovedoppgjøret. Lærerne har gjennomført aksjoner over hele landet, og i Oslo demonstrerte rundt 3000 lærere foran
Stortinget i april.
– Jeg har ikke sett at noe kommunestyre har begeistra gitt uttrykk for at «dette har vi ønska oss hele tida!» Ledelsen i KS må
hele tida se seg bak ryggen for å sjekke at de har støtte fra sine egne. Det trenger ikke våre forhandlere å gjøre. Vi er her for å
vise dem at de har vår støtte, og vi skal slåss til vi vinner og beholder arbeidstidsavtalen, sa lærer Jorunn Folkvord i sin appell.
KAMPEN OMTIDEN
– Stortinget skulle aldri
gitt KS ansvaret for
skolen, sa lærer Jorunn
Folkvord i en appell da
3000 lærere samlet seg
foran Stortinget lørdag
5. april i år for å protes-
tere mot KS’ krav ommer
bundet arbeidstid.
FOTO
BRIANCLIFFOLGUIN
