12 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Sporet av d
Lite er viktigere for lærerne enn
arbeidstid. Bakteppet er en historie med
sterke beskyldninger, ulovlige aksjoner,
arbeidsrettssaker og Drillo.
Hovedsaken
- Staten ville
ha vært rausere i sitt lønnstilbud til lærerne dersom de hadde
gått med på å binde mer tid til arbeidsplassen, sa daværende statsminister
Gro Harlem Brundtland til Norsk Skoleblad i 1988.
Lærerne sto midt oppe i en voldsom strid om arbeidstid. Det var lærer-
opprør, ulovlige aksjoner og det som NTB på et tidspunkt karakteriserte
som «ville streiker blant lærerne». Statens forhandlingsleder hadde kalt
lærerne for «lærevegrere», mens fagforeningene kalte statens tilbud for
«ren provokasjon».
I en Fafo-rapport om lærernes arbeidstid fra 2006 konkluderer forskerne
Heidi Nicolaisen, Torgeir Nyen og Dag Olberg slik: «I et normalarbeidstids-
perspektiv har lærernes arbeidstid alltid vært unormal.»
Vi spoler fram til januar 2014. Brudd i forhandlingene om arbeidstid.
- Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier leder av
Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til pressen etter bruddet.
Det er på’n igjen. Her er kortversjonen av historien bak striden om lærer-
nes arbeidstid.
Lærernes arbeidstid i timer
Skoletid/fellestid Selvstendig tid Sum årsverk
Barnetrinn
1300
387,5
1687,5
Ungdomstrinn
1225
462,5
1687,5
Videregående skole 1150
537,5
1687,5
KAMPEN OMTIDEN
TEKST
JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.noogKariOlivVedvik |
Lærernes
arbeidstid
Lærernes årsverk er
delt i to:
•
Skoletid/fellestid
(bundet tid).
Lærerne er pliktige å
være på skolen. Rektor
har styringsrett. Under-
visningsplikten, det
antallet timer lærerne er
pålagt å undervise, ligger
inn under denne tiden.
•
S elvstendig tid
(ubundet tid).
Styres av lærerne selv.
Skal brukes til for- og
etterarbeid og fag-
lig ajourføring. Typisk
eksempel er retting av
prøver, som gjerne må
gjøres på kvelder og i
helger for å få det ferdig
i tide.
Utgangspunktet
•
L ærerne har historisk sett fått lønn
for et visst antall undervisningsuker,
og et visst antall undervisningsti-
mer per uke. Dette systemet finner
man igjen i hele Vest-Europa. Ut
over undervisningsplikten hadde
lærerne full frihet til hvor og når de
utførte resten av arbeidet knyttet til
lærergjerningen.
Undervisningsplikten ble regulert
forskjellig mellom de ulike skole-
slagene og mellom ulike lærer-
grupper. Dette har forplantet seg
helt fram til dagens system, hvor
barneskolelærerne har størst
undervisningsplikt, mens lærerne i
videregående har minst.
