16 |
UTDANNING
nr. 8/25. april 2014
Hovedsaken
LÆRERNES ARBEIDSTID
2002:
Redusert årsverk
Ny arbeidstidsavtale
innført. Den bundne
tiden reduseres fra
190 til 150 timer.
Årsverket satt til
1687,5 timer. Dette
er blant annet et
resultat av økt
undervisningsplikt.
2004:
Kommunene tar over
Regjeringen vedtok å overføre forhandlings-
ansvaret for lønn fra staten til kommunene i
2004. Lærerne protesterte kraftig, og nektet
nå å forhandle om arbeidstid med statsråd
Kristin Clemet (H). Dagens Næringsliv skrev
at «Statsråden mener lærerne må bruke mer
tid på skolen og få en arbeidstid mer lik andre
arbeidstagere».
– Forhandlinger må basere seg på tillitsfor-
hold. Det eksisterer ikke nå, sa Helga Hjetland,
daværende leder av Utdanningsforbundet, til
avisen.
Utdanningsforbundets forhandlinger om ny
arbeidstidsavtale med sin nye motpart, KS og
Oslo kommune, sto helt i stampe. KS krevde
langt mer binding av lærernes arbeidstid.
– Den bundne tiden på skolen må øke. En
arbeidsuke på 37,5 timer, slik andre har, hadde
vært rimelig som et utgangspunkt, sa direktør
Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagens Næringsliv i
desember 2003.
I januar 2004 ble det brudd i forhandlingene.
– Vi vil ha mer av arbeidstiden ubundet enn
det KS vil, sa Helga Hjetland til NTB.
Lærere streiket i protest flere steder i
landet.
– Lærerne er ikke særlig gode forbilder når
de gjennomfører ulovlige streiker på denne
måten, uttalte Kristin Clemet til NTB.
I slutten av januar kom partene til enighet om
en ny arbeidstidsavtale som skulle gjelde fram
til mai 2006. Arbeidsåret og undervisnings-
plikten var uendret, men noe mer tid ble bundet.
2006:
Isfront
Dagens Næringsliv meldte om «Isfront mellom lærerne og KS» i
forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Nok en gang var det pro-
teststreiker over hele landet.
– KS legger seg på kollisjonskurs med samtlige lærere med en
arbeidstidsavtale som vil ødelegge fellesskolen, sa Helga Hjet-
land til Dagens Næringsliv.
Arbeidstidsforhandlingene ble tatt inn i hovedoppgjøret, og
VG meldte at «Alle tror det blir lærerstreik». SVs Rolf Reikvam
signaliserte støtte til arbeidsgiversiden og ble møtt med rasende
reaksjoner fra lærerne og refs fra kunnskapsminister Øystein
Djupedal (SV).
I slutten av mai kom partene til enighet. Kommunene skal gjen-
nomføre lokale forhandlinger om arbeidstid. Ved uenighet skal
den sentrale arbeidstidsavtalen gjelde. KS ga opp å få styrings-
rett ved tvister.
– Det viktige er at vi nå får sikkerhet i bunnen for de lokale
avtalene - og at arbeidsåret fortsatt blir 39 uker, sa Per Aahlin,
nestleder i Utdanningsforbundet, til Dagens Næringsliv.
Avtalen skal gjelde i fire år.
2010:
Mer av det samme
I desember 2009 foreslo KS
under forhandlingene at den
eksisterende arbeidstidsavtalen
forlenges til 2012. Utdannings-
forbundet aksepterte.
– Vi kunne ikke akseptere
kravene fra KS, og en videre-
føring av dagens avtale var
dermed den beste løsningen
for våre medlemmer, sa Helga
Hjetland til NTB.
2012:
En ekstra planleggingsdag
KS og Utdanningsforbundet ble etter
lang tids forhandlinger enige om en ny
arbeidstidsavtale fram til 2014. Avtalen
var nesten identisk med den gamle. Det
innføres én ekstra planleggingsdag, og
tidsressurspotten økes med 30 minutter
per elev.
– En ekstra planleggingsdag er noe vi
måtte akseptere for å få enighet om en
avtale. Omfanget av den bundne tiden er
uendret. Vi vil understreke at dette er
en omdisponering av arbeidstiden. Med
andre ord: Arbeidsåret målt i arbeids-
timer og den delen av årsverket som er
underlagt styringsrett, blir ikke endret,
sa Utdanningsforbundets ledertroika til
Utdanning etter forhandlingene.
2000-2001:
Skolepakke I og II
Forhandlinger førte til to skolepakker
som skulle gi lærerne et ekstraordi-
nært lønnsløft.
– Jeg er fornøyd med at vår strategi
om tiltak utenfor tariffoppgjøret
lyktes. Dette er et vendepunkt, men
likevel bare første stasjon, sa leder
Anders Folkestad i Lærerforbundet til
NTB i juni 2000.
I den treårige avtaleperioden rundt
skolepakkene økte lærerlønnen med
til sammen 23,5 prosent. Lønnsløftet
ble byttet mot til sammen fire prosent
økning i undervisningsplikten. To ferie-
dager ble også byttet mot økt lønn.
Skolepakkene møtte motbør fra
mange lærere fordi det brøt med
hovedlinjen om å jobbe for å redusere
undervisningsplikten.
2000 >
Lærere i fakkeltog
på
Karl Johans gate i Oslo i
protest mot overføring
av forhandlingsansvaret
fra staten til KS.
FOTO
ERIKM.SUNDT
