globale felles kompromissverdier, altså
internasjonale menneskerettigheter. Jeg
tror det er viktig å møte barn og foreldre
med ulike verdier og kulturer med visse
normative rammer. Disse rammene kan
ikke bare bygge på «kristen og huma-
nistisk arv og tradisjon»
6
, men bør være
tuftet på internasjonale menneskerettig-
heter, som da kan defineres som globale
framforhandlede kompromissverdier.
Tredje del, som handler om ulike te-
maer i krysskulturelle barns liv, bygger på
forfatterens kvalitative studier og egener-
faringer med krysskulturelle barn. Denne
delen av boken er delt inn i fem kapitler
som hver for seg tar opp de ovenfor nevn-
te temaer. Denne delen av boken virker litt
rotete og mangler en klar problemstilling.
Det er mange avsnitt som begynner med
setninger som «mange barn opplever at»,
eller bare setninger som at «barn som er
slik og slik, beskriver ofte…». Jeg får ser-
vert en del biter her og der om hvordan
noen barn opplever enkelte situasjoner
og hva de tenker. Det underbygges med
sitater underveis. Det mangler derimot en
kritisk metodisk gjennomgang av validite-
ten og reliabiliteten til virkeligheten som
presenteres. Dessuten er det vanskelig
å si hvor utbredt eller vanlig de virkelig-
hetsbildene som presenteres er, når de
ikke bygger på noen kvantitative data.
Når det er sagt, får man et fint bilde inn i
ulike krysskulturelle barns verden og får
en smakebit på hvordan ulike problemer
knyttet til tilhørighet, identitet og press
fra ulike hold kan føles.
Hvordan møte disse barna
Siste del av boken handler om løsninger,
om metoder for å møte barna og hjelpe
dem og støtte dem i deres identitetspro-
sess. Det er flere morsomme, fornuftige
og logiske løsningsforslag som presente-
res. De bygger på forfatterens kvalitative
studier, hennes egne erfaringer samt erfa-
ringer fra programmet FLEXid. Det man-
gler imidlertid en vitenskapelig metodisk
tilnærming til stoffet, og jeg skulle ønske
modellene som presenteres i større grad
ble diskutert og problematisert: Hva
har fungert og ikke fungert? Men la gå:
Mange av forslagene virker fornuftige og
bør i det minste prøves ut. Slik jeg forstår
forfatteren, har forslagene fungert mer
eller mindre bra for henne og FLEXid.
Jeg vil likevel krangle litt på en ting
som forfatteren tar opp til slutt. Forfat-
teren mener at vi bør jobbe for «mindre
rigide rammer for norskhet, og flere nor-
ske verdensborgere.» Videre spør hun:
«Kan migrasjonsspørsmål bedre takles
dersom begrepet ‘inkludering’ erstatter
‘integrering’ i debatten?»
7
Nei, er mitt
korte svar. Ordet
inkludering
er ikke bedre
enn
integrering
. Hvorfor skal det være slik
at man må være norsk for å være like-
verdig? Boken mangler en diskusjon om
begrepet
norsk
og
nordmann
. Det skilles
ikke mellom begrepene
demos
og
etnos,
mellom
statsborgere
og
folk
. Det må være
lov å være en
integrert
likeverdig borger
av Norge uten å definere seg som norsk
og måtte
inkluderes
i norsk kultur, spesielt
hvis du er samisk. Mer enn 100 års for-
norskningspolitikk av samer og kvener
er ikke noe jeg tror Salole vil tilbake til.
8
Ordet
integrering
bør ikke erstattes med
inkludering,
men med
likeverd
. Det er tross
alt et viktig mål for hele boken å skape
økt forståelse for krysskulturelle barn,
men det er slik Salole selv sier: «Ord og
retorikk har makt.»
9
Alt i alt er boken svært leseverdig,
og jeg anbefaler den på det varmeste.
Den gir innsikt i krysskulturelle barns
virkelighet, maner til refleksjon over vår
egen rolle og våre fastlåste forestillinger.
Jeg har lært svært mye om hvordan ulike
mennesker tenker, kommuniserer, forstår
og føler i møte med forskjellighet. I tillegg
klarer boken å ta meg inn i barnas verden,
de som er midt imellom. Jeg var selv et
barn midt imellom, men gjennom denne
boken har jeg lært å kjenne virkelighe-
ten til så mange flere. Det har vært en
dannelsesreise, og jeg takker Lill Salole
så mye for det.
NOTER
1 Tally, Stephen
: Raising the Obama Generatio
n,
publisert i Mens Health Dads: <
.
menshealth.com/parents/Raising-the-
Obama-generation.php
>
2 Side 29.
3 Side 114.
4 Side 115.
5 Side 120.
6 Se opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1).
7 Side 266.
8 Lile, Hadi Strømmen: Dagsavisen
(6.2.2012) Det norske folks samer:
-
ger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/
thread240588/#post_240588
>
9 Side 266.
Skoleutvikling
Marit Aas
Ledelse av skoleutvikling
Universitetsforlaget
167 sider
av marit
rundberg
tidligere
skoleleder
,
lektor og
rådgiver
Norske politikere
har satt utdan-
ning som hoved-
satsingsområde.
I PISA, PIRLS og
TIMMS, OECDs
1
komparative un-
dersøkelser,
er
norsk skole rangert
midt på skalaen. Dette er ikke godt nok,
mener flere utdanningsforskere og po-
litikere. Norsk skole er middelmådig og
trenger store forbedringer. Denne boka,
skrevet av Marit Aas, forsøker å komme
skoleledere i møte ved å lære dem en me-
tode for skoleutvikling som kan hjelpe til
med å forbedre samarbeidsmetodene på
arbeidsplassen og slik gjøre skolen bedre.
Aas er førsteamanuensis og leder for den
nasjonale rektorutdanningen ved Insti-
tutt for lærerutdanning og skoleforskning
95
Bedre Skole nr. 3
■
2014
