«festtale». Konkretiseringen av dette
gjennomsyrer dessverre ikke innstil-
lingen som helhet.
Vi trenger en ny utredning
Til slutt et gratis råd til undervisnings-
ministeren, om at departementet bør
initiere en utredning av den norske
pedagogiske utdanning samt den
forskning som forutsettes for å drive
denne utdanningen på en faglig for-
svarlig måte.
La meg være ubeskjeden nok til å
hevde at en rekke uheldige omstendig-
heter har ført til at dagens forskning
og utdanning på dette feltet har utvik-
let seg til et fragmentarisk felt som
i stor grad mangler mening, mål og
helhet. Den politiske debatten gir
imidlertid visse signaler om at vi har
en tverrpolitisk enighet når det gjelder
behovet for å utvikle en bedre skole
i pakt med våre stolte skolepolitiske
mål om å sikte mot en inkluderende
skole med en tilpasset opplæring
for alle. Spissen på det norske sko-
lelandslaget (kunnskapsministeren)
har hermed fått en lissepasning – det
gjenstår bare å ta ballen ned og sette
den i nettet.
Ny studiestruktur gir muligheter
Den nye studiestrukturen kan være
et godt hjelpemiddel i dette arbeidet.
Våre politikere har vært forutseende
nok til å innføre en studiestruktur med
normalordningen: treårig bachelor,
toårig master og treårig doktor. Dette
åtteårige studieløpet gir stor flek-
sibilitet og mange muligheter i vår
sammenheng. Dette gir for eksempel
muligheter til å bygge opp en lærer-
utdanning med tre kompetansenivåer
som bygger på hverandre. Dermed
kan vi få oppfylt ønsket til ekspert-
gruppen og Gjessing (op. cit.) om å
bygge den allmenne spesialpedago-
giske kompetansen inn i grunnlærer-
utdanningen og deretter bygge den
ut mer spesialisert på høyere trinn i
utdanningen. For eksempel kan kom-
petansen når det gjelder mer vanlige
og generelle vansker innen lesing,
skriving og regning, samt undervis-
ning av spesielt evnerike, legges inn
i den pedagogiske grunnutdanning
som gis på bachelor nivå. Her må alle
lærere ha et visst minimum av kompe-
tanse i en enhetsskolesammenheng.
På den annen side kan kompetansen
når det gjelder tyngre lærevansker
eller funksjonshemninger på områ-
der som språk, hørsel, syn, adferd og
hjerneskader legges på master- og/
eller doktornivå. Det er her viktig å
merke seg at det vil være helt legitimt
å legge praktisk/kliniske utdanninger
på doktornivå slik det for eksempel
gjøres ved amerikanske universiteter
for en rekke fag som juss, psykologi
og medisin.
En slik utredning, med sikte på å
forbedre våre pedagogiske utdannin-
ger, bør gjøres i to trinn.
På trinn I, hvor lærer-, pedagogikk-
og spesialpedagogikkutdanning passes
inn i den nye
studiestrukturen
, bør en
liten gruppe utrede:
1. Kompetansebehovet i en inklude-
rende skole hvor en tar sikte på å
kunne gi en stadig bedre tilpasset
opplæring for alle,
2. Organiseringen av studiekompo-
nentene som skal gi den nødven-
dige kompetansen til de ulike
studenter
3. Hvilken forskningspolicy som kan
frembringe den forskning som
disse studiene forutsetter
På trinn II bør flere ulike grupper ned-
settes for å gi et
faglig innhold
til de
ulike komponentene fra utredningen
på trinn I.
Gruppen på trinn I, som foretar den
første delen av utredningen, bør bestå
av nøytrale og uavhengige medlem-
mer. Det er med tungt hjerte jeg må
si at vi akademikere innen de pedago-
giske fagområdene ikke har forvaltet
vår frihet og innflytelse på noen god
måte når det gjelder utviklingen av den
nødvendige kompetansen for en skole
med mål om å gi en best mulig tilpas-
set opplæring for alle. Det kreves nok
nye koster og betydelige økonomiske
ressurser å følge opp den nytenkning
som er nødvendig for å komme ut av
dagens uføre. Vi kan imidlertid stille
oss spørsmålet om et velstående land
med demokratiske idealer, har råd
til å la være. Dersom våre politikere,
mot formodning, ikke ønsker å reali-
sere den skolen som vår opplæringslov
sikter mot, så burde man fortelle det
til våre lærere, elever og foresatte – de
fortjener ikke å bli forsøkt lurt med
dobbeltkommunikasjon.
NOTER
1 Gjessing, Hans–Jørgen (1967)
Spesialun-
dervisningens personalbehov. Analyser og
forslag
Oslo: Statens spesiallærerskole
87
Bedre Skole nr. 3
■
2014
