eller skolene som gjør det, vil med stor
sannsynlighet utvikle sin kompetanse til
å redusere stress og avbalansere både
arbeids- og skolemiljø.
Boken spenner over flere alderstrinn,
og øvelsene er rettet mot hverdagen i
SFO, barneskole, ungdomsskole og vi-
deregående.
For dem som er interessert i en utvidet
forankring til emnet, kan
Empati – det som
limer verden sammen
(Arneberg Forlag,
2013), av Helle Jensen, m.fl., være en god
tilleggsbok.
En bok å bruke
Nærvær og empati i skolen
passer for læ-
rere og pedagoger som ønsker konkrete
øvelser for å styrke både sine egne og
elevenes ferdigheter i nærvær og empati.
Øvelsene er såpass lettfattelige og godt
beskrevet at de kan anvendes med rela-
tivt lite forarbeid. En utpreget skeptiker til
denne type arbeid vil neppe bli omvendt
av å lese boken, og det er vel heller ikke
forfatternes siktemål. Den er holdt i
et enkelt språk og med et minimum av
referanser. Kort oppsummert, en bok til
å bruke.
Den norske skolens
utfordringer i et
flerkulturelt samfunn
Karianne Westrheim
og Astrid Tolo (red.)
Kompetanse for mangfold
Om skolens utfordringer i det
flerkulturelle Norge
Fagbokforlaget
276 sider
av marit
rundberg
tidligere
skoleleder
,
lektor og
rådgiver
På omslaget til denne boka er det bilde
av et rom med mange ulike stoler og bord
rotet sammen til
et uformelig kaos.
Rommet
roper
etter orden og
system. Slik kan
det være for en
lærer som får an-
svar for en klasse
hvor mange elever
har ulik kulturell bakgrunn. Hvordan skal
han kunne gi alle den opplæringen de
har krav på? «Kompetanse for mang-
fold» er en antologi som tar tak i denne
problemstillingen da den beskriver den
norske skolens utfordringer i et flerkul-
turelt samfunn. Forskere med bakgrunn
i pedagogikk, historie, rettsvitenskap,
medievitenskap, filosofi, sosiologi og
sosialantropologi kommer med faglige
innspill til et mangfoldig og kaoslignende
område og bidrar i boka med ett kapittel
hver. Karianne Westrheim og Astrid Tolo
har vært initiativtakere og redaktører for
alle de åtte kapitlene der flerkulturell
kompetanse belyses i et kritisk perspek-
tiv. Hensikten med boka er å peke på
ulike behov som samfunnet, elevene og
forskjellige skoler har, og å presentere en
kunnskapsmessig analyse – og et disku-
sjonsgrunnlag som kan bidra i arbeidet
med å heve kompetansen på det flerkul-
turelle området. Denne kompetansen
mener bidragsyterne ikke er god nok.
Målet med boka er å bidra til at fagper-
soner, studenter på fagfeltet, lærere,
skoleledere og skoleeiere og andre som
tar beslutninger innenfor en flerkulturell
praksis, skal få anledning til å reflektere
slik at beslutningene blir mindre tilfeldige
enn de er i dag.
For mye vekt på konsensus
Tilfeldighetene tilskrives den pedago-
giske debatten som har vært for kon-
sensus- og løsningsorientert, mener
Knut Kjeldstadli i forordet. I en skole
der tilpasset opplæring skal sikre alle
elever opplæring på sin egen måte, er
det individtenkningen som ligger til
grunn. Dette er ikke et universelt men-
neskebilde. Mennesket i andre kulturer
eksisterer i kraft av sine relasjoner, ikke
utenfor. Integrering for alle kan derfor bli
en integrering på de sterkes premisser.
Her lister han opp en del motsetninger i
debatten rundt kulturelt mangfold, blant
annet motsetningen mellom
mangfold
i
evner, anlegg, klassebakgrunn; kulturelt
mangfold skapt av historien og av mo-
derne innvandring – og ideen om
enhet
i skolen, der alle går sammen med mål
om å bli integrert til å bli gode nordmenn.
Jeg skal her se spesielt på de to ka-
pitlene «Det flerkulturelle i et kritisk per-
spektiv» og «Utforming av utdannings-
politikk på det flerkulturelle området».
Disse kapitlene ser både på hva som bør
være grunnlaget for en god pedagogisk
praksis på dette feltet og på hvilken ut-
danningspolitikk som nå ligger til grunn,
og hvordan den bør utvikles videre.
Et kritisk perspektiv på det
flerkulturelle
Karianne Westrheim skriver i det før-
ste kapittelet om hvordan den kritiske
retningen innen teori på det flerkultu-
relle området er relevant for norsk skole.
Retningen stiller spørsmål ved skolens
og utdanningsinstitusjonenes evne til
å skape reell likhet, når det som oftest
skjer, er at de reproduserer forskjeller.
Hun mener at ulike elevers stemmer
ikke når fram i klasserommet når skolen
ikke har en pedagogikk som oppfordrer
til flerstemmighet. Problemet ligger i
nøytralitetstanken, som er en grunntanke
i den liberale og demokratiske politiske
tenkningen innen begrepet
multikul-
turalisme
. Man kan tenke og tro hva man
vil, men ingen kan hevde å ha verdier
som står over andres. Slik skapes en
taushetskultur som får konsekvenser
for samfunnet som igjen proklamerer at
«enhver er sin egen lykkes smed», alle
som vil, kan få det til. Til tross for gode
91
Bedre Skole nr. 3
■
2014
