«Ekspertene» har talt
Anbefalinger fra ekspertgruppe for spesialpedagogikk
■
■
av
kjell
skogen
,
professor
emeritus
i
spesialpedagogikk
Innlegget er en kommentar til
Forskningsrådets «Utdanning
og forskning i spesialpedago-
gikk – veien videre», Rapport
fra Ekspertgruppe for spesial-
pedagogikk, som ble publisert
våren 2014.
Kunnskapsdepartementet etablerte
en ekspertgruppe høsten 2012 som
skulle gjennomgå de spesialpeda-
gogiske utdanningene i Norge og
vurdere hvordan de burde innrettes
og dimensjoneres i årene som kom-
mer. Dette ble gjort på grunnlag av
Meld. St. 18 (2010–2011)
Læring og
fellesskap
, som fikk tilslutning fra
Stortinget den 18. november 2011,
og som foreslo at regjeringen skulle
nedsette en ekspertgruppe for å « …
utarbeide en kunnskapsstatus og en
analyse over behov for videre satsing
på spesialpedagogiske utdanninger
og spesialpedagogisk forsknings- og
utviklingsarbeid …» Gruppen ble
anmodet om å levere sin innstilling
høsten 2013, og innstillingen forelå
forsommeren 2014. I forbindelse med
oppnevningen ble det skrevet at det
«forutsettes at gruppens arbeid skal
være åpent og inkluderende»
.
På
tross av dette har det imidlertid vært
minimale og ubetydelige lekkasjer fra
gruppens arbeid slik at vi alle har kun-
net bevare spenningen. Nå foreligger
imidlertid ekspertenes vurderinger i
form av 165 sider med tekst mellom
to permer.
I oppnevningsbrevet blir ekspert-
gruppen minnet om opplæringslo-
vens formulering; « ... opplæringa
skal tilpassast evnene og føreset-
nadene hjå den enkelte eleven ...».
Denne formuleringen fra § 1–3 er ikke
tilfeldig valgt, den representerer den
norske inkluderende enhetsskolens
ledestjerne som forplikter skoleeiere,
skoleledere og lærere, og som faget
spesialpedagogikk også må under-
ordne seg. Dette er formuleringen
som får kommunenes rådmenn og
KS sine representanter til å frykte
for sine budsjetter. For dem repre-
senterer § 1–3 et mulig pengesluk,
men frykten for § 1–3 kommer ikke
opp mot frykten for § 5 (spesialunder-
visningen). I denne sammenheng har
pengesparerne fått sterke støttespil-
lere blant enkelte ekstremister blant
inkluderingsideologene som hevder
at særlig § 5, og i noen grad også § 1–3
virker stigmatiserende og motvirker
inkludering. Enkelte har gått så langt
som å hevde at eksistensen av faget
spesialpedagogikk virker stigmatise-
rende.
Unnlater å ta fatt i
stigmatiseringsdebatten
Stigmatiseringsdebatten
burde
oppfattes som en utfordring for den
såkalte ekspertgruppen. Noen av oss
hadde vel håpet at gruppen ville gripe
fatt i denne debatten og prøve å rydde
opp her på vegne at dem som ikke
får muligheten til å utnytte sitt po-
tensial for læring i dagens skole. Det
kan dessverre se ut som gruppen har
fulgt rådet fra draugen i Ibsens «Peer
Gynt»: Gå utenom! Den samme ten-
densen til unnvikelse ser ut til å ha
skjedd når det gjelder utfordringene
i forbindelse med samordningen av
den ordinære opplæringen og spesial-
undervisningen. Det må vel nærmest
kunne karakteriseres som en offent-
lige hemmelighet at den spesialunder-
visningen et barn får, ofte er knyttet
så dårlig sammen med den ordinære
opplæringen de mottar at effekten
ikke lenger er positiv, men negativ.
Sammen med det forhold at spesial-
undervisningen ofte gis av personell
uten spesialpedagogisk kompetanse,
har dette ført til at kritikerne av spe-
sialundervisningen har rett i at den
ofte er bortkastet eller skadelig. Dette
DEBATT
84
Bedre Skole nr. 3
■
2014
