BOKOMTALER
intensjoner i flere stortingsmeldinger de
senere årene, er den flerkulturelle skolen
og minoritetselevene nesten ikke nevnt
i forskriftene og rammeplanen for den
nye grunnskoleutdanningen. Norge har
stått på stedet hvil uten å utvikle en god
praksis på dette feltet. For å forbedre
dette, må flerkulturelle perspektiver og
temaer gjelde alle fag og tydeliggjøres
for alle i skolesamfunnet og ellers i
samfunnet. Lærerne må hjelpe elevene
til å forstå hvordan kunnskap påvirkes av
historiske, politiske, etniske og sosiale
klasseposisjoner. Man må bli enig om
hvilken kunnskap som skal holdes for
sann og hvordan den kan brukes til å
fremme en demokratisk skole. Fordom-
mer må rives ned slik at flerkulturell
pedagogikk blir en likhetspedagogikk
der alle får like muligheter til å gjøre det
bra på skolen. Alles stemmer må høres,
ingen må være tause. Når en slik gjen-
nomgående strukturell plan er laget for
lærerutdanningene og for skolen og det
finnes kompetanse til å gjennomføre
planene, kan man snakke om at norsk
skole har en reell flerkulturell skole for
et mangfoldig, flerkulturelt samfunn. Før
det skjer, er alle fine utredninger bare
tomme ord.
En utdanningspolitikk for det
flerkulturelle
Astrid Tolo tar utgangspunkt i den
nye formålsparagrafen for skolen. For-
muleringer som «vår norske og felles
internasjonale kulturarv» er store og
velformulerte, men hvem har definisjons-
makten for dette i skolen? Fordi det er lite
politisk uenighet om utdanningspolitik-
ken, blir uenighet og problematisering
også borte i skolen. Lærerne har ikke
retninger å gå etter, bare vage politiske
føringer når man skal ta praktiske valg i
hverdagen. Verdier som demokrati, an-
erkjennelse, likeverd og rettigheter skal
komme alle ulike grupper til gode. Det
kritiske perspektivet peker på analyser
av samfunnsinstitusjonene på et dypere
plan og vilje til å styre utviklingen i en
bestemt retning, men i den siste mel-
dingen til Stortinget (
På rett vei,
nr. 20
(2012-2013)) er det ikke lagt til rette for
dette. Heller ikke lærerens kompetanse
på feltet er problematisert. Den store
satsingen i norsk skole er å øke elevenes
skoleprestasjoner også for minoritetsele-
ver og flerkulturelle. Kultur som viktig for
identitet og som verdifundament i sam-
funnet, kan komme til å lide under et for
ensidig fokus på skoleprestasjoner. Det
nytter ikke å ha en klar formålsparagraf
på feltet, om den ikke blir fulgt opp i de
videre politiske føringene. Lærerprofe-
sjonene må selv ta tak i dette og aktivt
utvikle kunnskap og definere standarder
for profesjonsmoral i arbeidsoppgaver
de møter på det flerkulturelle området.
Troen på at en kan måle hvor god en skole
er gjennom prestasjonsresultat, skygger
for de komplekse diskusjonene som må
ligge til grunn for en bedre kompetanse
for mangfold i det flerkulturelle Norge.
Det er å håpe at innholdet i denne
boka ikke blir en bok for spesielt inter-
esserte på feltet, men en bok som angår
alle som arbeider i skolen. Problemstil-
lingene som tas opp, trenger en bred og
grundig diskusjon for innarbeiding av
en bedre flerkulturell praksis. Her må
en stor opprydding til.
Inkludering sett
utenfra og innenfra
Mirjam Harkestad Olsen
En inkluderende skole?
Cappelen Damm Akademisk
179 sider
av
johannes drabløs
leder
for
pp
-
tjenesten
i ålesund
Boken er skrevet av Mirjam Harkestad
Olsen, førsteamanuensis ved UiT Norges
arktiske universi-
tet og basert på
hennes doktorav-
handling. Forordet
er skrevet av pro-
fessor emeritus
Kjell Skogen. Han
spør innlednings-
vis om vi trenger
flere bøker om inkludering. Han kon-
kluderer med at dette er en viktig bok,
for det første fordi forfatteren på en god
måte omtaler og drøfter inkluderingsbe-
grepet basert på nasjonale og internasjo-
nale politiske grunnlagsdokumenter. For
det andre fordi hun i sin forskning tar for
seg inkludering sett fra elevens side og i
noen grad fra foreldre og læreres ståsted.
Forfatteren sier innledningsvis at
masterstudenter er bokens hovedmål-
gruppe. Studentene skal lære å bruke
forskningsverktøy gjennom studieløpet
og det legges derfor vekt på å belyse
forskningstilnærmingen, case-studie,
og metodikken knyttet til dette. Boken
er skrevet slik at hvert kapittel skal kunne
stå alene som et selvstendig pensum,
samtidig som den beskriver et sam-
menhengende forskningsprosjekt.
I forskningsarbeidet som boken byg-
ger på, er inkludering som fenomen un-
dersøkt både fra et utenfra- og et innen-
fraperspektiv. Utenfra ved en analyse av
inkludering som prinsipp eller som en
overordnet idé (bokens del 1) og innenfra
gjennom presentasjon og analyse av en
elevs fortalte erfaringer med den inklu-
derende skole (bokens del 2).
Å delta – å bli akseptert
I analysen av begrepet og prinsippet
inkludering legger forfatteren til grunn
at eleven for det første er sosialt inklu-
dert, det vil si har en positiv interaksjon
med medelever og andre ved skolen der
den enkelte opplever aksept og respekt
for det en er og der en har venner. For
det andre at den enkelte elev ikke bare
92
Bedre Skole nr. 3
■
2014
