Bedre skole nr. 3 -2016

Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

snakker om at «det beste vernet mot klåfingrede

politikere er en sterk profesjon», er det altså grunn

til å spørre om han da tenker på en yrkesgruppe

som er profesjonalisert ovenfra eller innenfra.

Den samme styringstendensen som her kom-

menteres, altså profesjonsbestrebelser ovenfra

gjennommer detaljert beskrivelse av akkurat hva

utdanningen skal resultere i, er også tydelig i begge

de sentrale Stortingsmeldingene om utdanning

våren 2016. Begge disse meldingene, og særlig nr.

28, understreker viktigheten av profesjonskompe-

tanse. På samme tid signaliserer begge meldingene

at det nå må bli klarere presisering av hvilket ut-

bytte barn og elever skal ha av å være i barnehage

og skole. Blant formuleringene om profesjonalitet

i Stortingsmelding 19 finner vi denne:

En pedagogisk leder skal gjennom barnehage-

lærerutdanningen ha tilegnet seg et godt kunn-

skapsgrunnlag for det pedagogiske arbeidet

som skal utføres i barnehagen, og dermed også

ha et godt grunnlag for refleksjon og vurdering

av egen praksis. Dette er viktig for å kunne

utvikle barnehagen som lærende organisasjon,

styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet

og veilede egen personalgruppe (s. 72).

Tidligere i samme stortingsmelding kan vi imid-

lertid lese følgende:

Dagens rammeplan legger stor vekt på hvordan

personalet skal gi barn erfaringer og kunnskap

på de ulike fagområdene. Det er mindre vekt-

lagt hva barnet skal ha med seg fra barnehagen.

Regjeringen vil at rammeplanen skal uttrykke

forventninger til hvilket språklig og sosialt ut-

bytte barna skal ha med seg fra barnehagen. (…)

Utbyttebeskrivelser vil blant annet tydeliggjøre

forventningene til barnehagens innhold og til

personalets ansvar og oppgaver (s. 38 -39).

Det er klar spenning mellom disse to utsagnene.

Det ene redegjør for profesjonsutøverens kunn-

skapsgrunnlag for å kunne lede, reflektere over

og vurdere det pedagogiske arbeidet. Det andre

tar til orde for endringer i rammeplanen som

etter vårt syn vil redusere det tolkningsrommet

profesjonsutøverne trenger for å kunne gjøre dette

refleksjons- og vurderingsarbeidet. Signalene om

presisering og tydeliggjøring av innhold og utbytte

er svært tydelige i hele Stortingsmelding 19. Dette

er altså ikke noen tilfeldig motsetning.

Den samme spenningen mellom ulike utsagn

finner vi i Stortingsmelding 28. I flere passasjer

identifiserer meldingsteksten faktisk mulige

motsetninger mellom detaljert styring på den ene

siden og lærernes rom for profesjonell skjønnsutø-

velse på den andre. Dette eksemplet er hentet fra

meldingens punkt 4.4.1, «Tydeligere prioriterin-

ger og bedre progresjon»:

Selv om det er viktig at elevene utvikler felles

kulturelle referanserammer, mener departe-

mentet at en vesentlig sterkere definering av

konkret innhold i undervisningen er problema-

tisk. Detaljerte innholdsbeskrivelser uttrykker

mindre tillit til lærernes faglige vurderinger, og

reduserer mulighetene til å tilpasse undervis-

ningen til lokale forhold og elevenes forkunn-

skaper og interesser (s. 44).

Som det går fram av sitatet over, legger regje-

ringen opp til å videreføre en sentral tanke i

Kunnskapsløftet, nemlig at innholdsbeskrivelser

potensielt kan medføre en uheldig innskrenking

av lærernes profesjonelle handlingsrom. Selv om

meldingen uttrykker et ønske om å finne en god

balanse mellom innholds- og kompetanseorien-

tering, er hovedinntrykket at regjeringen vil være

sparsomme med beskrivelser av opplæringens

innhold i kommende læreplaner. Til gjengjeld tar

de til orde for en relativt høy detaljeringsgrad på

andre områder. Dette dreier seg først og fremst

om å utvikle enda tydeligere beskrivelser av hva

elevene skal ha lært etter endt opplæring, det

såkalte læringsutbyttet. Et helt sentralt element i

Kunnskapsløftet var troen på at korte overordnede

formuleringer kunne beskrive elevenes lærings-

utbytte på en presis måte slik at det var enkelt å

kontrollere effekten av opplæringen i etterkant.

Selv om evalueringer har vist at dette slett ikke var

like enkelt i praksis som i teorien, foreskriver Stor-

tingsmelding 28 på mange måter mer av samme

medisin. Det varsles om færre og tydeligere kom-

petansemål samt tydeligere prioriteringer i fagene

Bedre Skole nr. 3

■

2016