Bedre skole nr. 3 -2016

slik at læreplanene skal gi klarere retning for læ-

rernes arbeid og valg av innhold og arbeidsformer.

Tydeligere beskrivelser og større detaljerings-

grad er også omkvedet i beskrivelsene av elevenes

progresjon. Meldingen slår fast at elevenes fag-

lige progresjon må komme tydeligere til uttrykk i

planverket slik at lærerne enkelt skal kunne «lese

den forventede progresjonen ut av læreplanen og

legge den til grunn i sin planlegging» (s. 43). For å

beskrive elevenes progresjon ønsker regjeringen

også å utvikle veiledende progresjonsbeskrivel-

ser og kjennetegn på måloppnåelse til bruk ved

sluttvurdering i alle fag.

Til en viss grad kan vi si at Stortingsmelding

28 kommuniserer et dobbelt budskap som skaper

uklarhet. På den ene siden er meldingen tydelig

på at lærere trenger profesjonelt handlingsrom

for å tilpasse undervisningen til elevene, klas-

sen og konteksten for øvrig. På den andre siden

foreskriver meldingen mer av nettopp det som

kan gi

redusert

profesjonelt handlingsrom som

en mulig bivirkning. Det elevene skal lære og

progresjonen i læringen skal beskrives mer de-

taljert i de kommende læreplanene. Det er ikke

uproblematisk. Barn lærer på ulikt vis, og ut fra

ulike forutsetninger. De ender ikke alltid opp med

å lære det samme, og progresjonen går i rykk og

napp med store individuelle variasjoner. Læring

og progresjon lar seg som oftest ikke fange opp i

korte målsettinger og skjematiske beskrivelser.

I det direkte møtet med barn og elever erfarer

alle lærere at hva som er det sentrale og hva de en-

kelte elever trenger å lære ordentlig ikke er spørs-

mål der det gis noe fasitsvar, eller noe evigvarende

svar. Læreplaner må nødvendigvis gi retning for

opplæringen. De må si viktige ting om hva elevene

skal lære og om progresjonen i læringen. Samtidig

skal planene gi rom for at også den eller de elevene

som skal lære, den faktiske situasjonen dette fore-

går i og lærernes egne erfaringer med denne type

fag og læringsaktiviteter, må bli en del av grunn-

laget for lærernes fortolkning. Læreplaner som er

for detaljerte, enten det dreier seg om beskrivelser

av innhold, arbeidsformer, læringsutbytte eller

progresjonsbeskrivelser, vil fort kunne medføre

en uheldig innsnevring av lærernes mulighet for

skjønnsutøvelse.

Dette er egentlig en klassisk spenning i

pedagogikken. Den lar seg ikke oppheve. Pro-

blemet er altså ikke at spenningen fins i disse

stortingsmeldingene. Problemet er at meldingene

mangler en eksplisitt drøfting av den spenningen

som er mellom budskapene om økt detaljerings-

grad på den ene side og vektleggingen av lærer-

profesjonens egne vurderinger og valg på den

annen. Spenningen omtales på et vis som er mer

tilslørende enn identifiserende. Det gjør meg uro-

lig. Fordi det skaper uklarhet med hensyn til hva

departementet egentlig vil.

Min vurdering er at både Stortingsmelding 19

og 28 inneholder formuleringer og tiltak som til

sammen bærer bud om sterkere styring gjennom

høyere detaljeringsgrad i det kommende lære-

planarbeidet. Men samtidig gir andre passasjer

og formuleringer i meldingene større grunn til

optimisme. Jeg tenker spesielt på budskapet i

Stortingsmelding 28 om at lærerprofesjonen må

være involvert i arbeidet med å bestemme hva

slags læreplaner vi skal ha og i utformingen av de

konkrete planene. Å lykkes med reell involvering

av praksisfeltet blir etter mitt skjønn selve nøk-

kelen til å lykkes i videreutviklingen av skole og

barnehage.

Her ligger det en stor utfordring til lokale og

nasjonale myndigheter. Og det ligger en minst like

stor utfordring til oss lærere. Vi lærere skal, som

profesjon, ta et aktivt medansvar i læreplanarbei-

det som ligger foran oss. Vi vil være tett på og gi

innspill hele veien. Da blir det også vår utfordring

å kunne svare opp til samfunnets behov for så gyl-

dig og nyttig kunnskap sommulig om hvordan vi

lykkes med vårt utdanningssystem. Vi må klare

å vise at lærerne og barnehagene/skolene kan

frembringe gode og troverdige svar på en annen

måte enn gjennom høy detaljeringsgrad og kon-

trolltiltak. Klarer ikke lærerprofesjonen det, vil

resultatet fort kunne bli økt vekt på detaljering og

med det sterkere styring av profesjonsutøvelsen.

Profesjonsutvikling innenfra

Lærerrollerapportens styrke er at den faktisk gir

gode råd for hvordan vi skal lykkes med å hånd-

tere disse styringsutfordringene og skape gode

prosesser for å mobilisere lærernes eget engasje-

ment. Rapporten inneholder et eget kapittel der

ekspertutvalget redegjør for hva som påvirker

Bedre Skole nr. 3

■

2016