Fylkeskommunene har i dag forvalt
ningsansvaret for videregående opp
læring, mens kommunene har det
tilsvarende ansvaret for grunnskolen.
Det er ikke sikkert at slik vil det bli i
framtiden.
Partiet Høyre har i sitt inneværende
stortingsprogram gått inn for å legge
ned fylkeskommunen og la kommuner
som har en robust størrelse, overta
hovedtyngden av fylkeskommunens
oppgaver, blant annet innenfor utdan
ning. Videre vil partiet overføre videre
gående opplæring til kommunene og
åpne for at flere kommuner skal kunne
drive videregående skoler også før
fylkeskommunen blir nedlagt. Politikere
i flere bykommuner har i senere tid gått
offentlig ut og sagt at de ønsker at deres
kommuner får ansvaret for videre
gående opplæring. I Tromsø, Bergen, i
indre Østfold, Asker, Bærum, Moss og
Fredrikstad Høyre er noen av de steder
der lokalpolitikere har gått ut offentlig
og tatt til orde for kommunal videre
gående opplæring. Flere steder har disse
utspillene blitt møtt med kritiske kom
mentarer.
Selv om det i dag ikke er flertall på
Stortinget for å legge ned fylkes
kommunen, er kommunalisering av
videregående opplæring fortsatt på
dagsorden. Dersom en slik endring
gjennomføres, vil et sentralt spørsmål
være hvilke konsekvenser dette kan få
for videregående opplæring generelt
og for yrkesfaglige programmer
spesielt? Dette belyses ved å se på
noen av de argumentene som brukes i
debatten.
Argumenter for en kommunali
sering av videregående opplæring
Et argument som flere lokale
kommunaliseringstilhengere bruker er
at dette vil lette overgangen fra ung
domsskole til videregående opplæring.
De mener at i enda større grad enn i dag
vil kommunen tilby elevene et helhetlig
skoleløp best tilpasset den enkelte og
med best mulig læringsutbytte som
resultat. En slik innretning innebærer
betydelige muligheter med hensyn til
fleksibel bruk av kompetanse på tvers av
utdanningsnivåene. Ved at kommunen
overtar vil en få en helt annen mulighet
til å påvirke faktorer som har betydning
for frafallet. Det gjelder for eksempel
rådgivingstjenesten, skolehelsetjenesten
og hospiteringsordninger.
I Tromsø trekkes et annet argument
fram. Lærerutdanningene har allerede
begynt å se vekk fra forvaltnings
nivåene. Den nye femårige lærer
utdanningen ved Universitetet i Tromsø
omfatter trinnene 1-7, 5-10 og 8-13.
Fremtidens lærere blir utdannet til å
jobbe på tvers av de tradisjonelle skole
nivåene. En overføring vil være i tråd
med den faglige utviklingen innenfor
lærerutdanningene og gi kommunen
mulighet til å tilby studenter et praksis
tilbud som er skreddersydd det utdan
ningsløpet de har valgt.
Høyrepolitiker Kristin Vinje fra Oslo
mener at kommunal videregående
opplæring vil på en bedre måte enn i
dag sikre bransjenærhet til yrkesfag, og
gjennom bransjenærhet kan en sørge for
at flere ungdommer fullfører og består
opplæringen med en kompetanse som
møter arbeidslivets faktiske behov. Et
demokratiargument er at drift av de
videregående skolene er en oppgave
som bør være gjenstand for
lokal demokratisk styring og priori
tering.
Argumenter mot en kommunali
sering av videregående opplæring
Ragnhild Lied, leder av Utdannings
forbundet, uttalte i mars i år at en
kommunal overtakelse er helt urealis
tisk. Videregående opplæring handler
om mange ulike opplæringsløp, og i
særlig grad gjelder det yrkesfagene.
Kommunalisering vil snevre inn
valgmulighetene for elevene.
Det er kun et mindretall av
kommunene
som i dag har videre
gående skoler. De fleste kommuner
vil få problemer med å imøtekomme
de ønsker og behov kommunens egne
elever, lærlinger og arbeidsliv har. Det
vil blant annet oppstå en fare for at små
fagområder og lite søkte linjer forsvin
ner, spesielt gjelder det yrkesfagene.
Et lite elevgrunnlag vil dessuten ikke
gjøre det mulig å bygge opp fagmiljøer
med flere paralleller innenfor flere
programområder. Et viktig argument for
å bevare ansvaret for videregående opp
læring på fylkeskommunalt nivå, er at
de har opparbeidet et faglig-pedagogisk
miljø.
Økonomiske argumenter er også til
stede. Selv om økonomien for de store
bykommunene også må sikres, må det
tas hensyn til at det er langt billigere å
utvikle et opplæringstilbud i deler av
landet med blant et stort elevgrunnlag.
Dette vil føre til en meget komplisert
ressurstildelingsmodell. Dette kan
ordnes ved å innføre et omfattende
system av kjøp og salg av elevplasser
på tvers av kommunegrensene, eller
kommune kan gå sammen om å tilby
opplæring i en skole de driver sammen.
YRKE
SEPTEMBER 2014 •
57
HARALD SKULBERG
SENIORRÅDGIVER I UTDANNINGS-
FORBUNDETS SEKRETARIAT
KOMMUNALISERING AV
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING?
