60
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
på læreplasser. Fagopplæringen står sterkt i
fylkets næringsliv, noe som kommer til ut
trykk gjennom antall lærlinger i forhold til
sysselsatte, og i antall lærebedrifter. Dette
gjør at både tradisjonelle og nye lærling-
næringer tar inn lærlinger i større omfang
enn i andre fylker. Formidlingsarbeidet
preges av dette. Man går tidlig og offensivt
til verks. Også søkere med relativt svake
karakterer anses formidlingsbare. De antas
å kunne heve seg gjennom å komme ut
i lære. Lærekandidatordningen brukes i
lite omfang, og Vg3 i skole ses ikke som
ønskelig for å få plassert gjenværende
søkere. En vellykket formidlingsprosess
ses i stor grad som at man har fått mange ut
i lære, og den siste individuelle formidling
en for å oppnå dette, det fylkeskommunen
selv kaller håndarbeidet, fortsetter ut i
november og desember, rett og slett fordi
man enda ser muligheter.
Nord-Trøndelag
har en sammenlignbar andel av sin syssel
setting i såkalte lærling-næringer som
Rogaland, og slik sett et godt utgangs
punkt for formidling av lærlinger. De
ligger også i en midt-posisjon i forhold
til de to andre fylkene når det gjelder
arbeidsledighet, og i fagopplæringens
utbredelse målt som antall lærlinger i
forhold til sysselsetting. Nord-Trøndelag
har en høy andel læreplass-søkere, målt
ut fra befolkning. Mange av disse er eldre
søkere, uten rett. Disse trekkes med i
hele formidlingsprosessen, slik at fylket
dermed tar på seg en større formidlings
oppgave enn de etter loven er forpliktet
til. Yrkesopplæringsnemnda er karakteri
sert som noe reaktiv, og ikke veldig
sentral i forhold til fylkeskommunale
prosesser. Noe illustrerende for fagopp
læringens stilling i fylkeskommunen er
at mens fagopplæring har mange søkere,
signaliserer fylkeskommunen at de i stedet
ønsker en større andel til studiespesiali
sering og høyere utdanning. Skoletilbu
det i yrkesopplæringen dimensjoneres
mindre ut fra tilgangen på læreplasser enn
det de som arbeider med fagopplæring
skulle ønske. Totalt sett bidrar dette til
en situasjon der fylkeskommunen ikke
forventer å klare å formidle på langt
nær alle søkere. De legger stor vekt på
å plukke ut det de definerer som svake
søkere til lærekandidatordningen både før
søknadsfristen, og etter. Likeledes tilbyr
de årvisst et antall Vg3-klasser i skole
som alternativ til læreplass. Som mål på
en vellykket formidlingsprosess, opererer
fylkeskommunen i sin kvalitetsmelding
med andel av søkerne som er formidlet.
Fagopplæringens stilling
i de tre ulike fylkene er ulik,
og representanter for de tre fylkes
kommunene gir uttrykk for at de i stor
grad vet hvor mange læreplasser de kan
regne med. Dette ser ut til å prege den
enkelte fylkeskommunes innretning og
valg av tiltak i formidlingsarbeidet. Dette
står ikke i motsetning til at de tre fylkes
kommunene gjør en stor innsats for å
påvirke omfanget av formidlingen mest
mulig, og i hvert fall utnytte det rommet
de selv anser at de har.
Offentlig formidling
av lærlinger er en viktig del av dagens
ordning for videregående opplæring. Det
at fylkeskommunene velger noe ulike
strategier for når og hvordan søkerne
eksponeres for mulige lærebedrifter har
trolig betydning for hvor raskt formid
lingen kan gjennomføres. Det kan ha en
viss betydning for utfallet av formid
lingen, uten at det er mulig å anslå dette
sikkert på grunnlag av det datamaterialet
vi har. Det klart mest avgjørende for
sluttresultatet ser imidlertid ikke ut til å
være hva som skjer i formidlingsproses
sen det enkelte år, men i hvilken grad
man i de ulike fylkene over tid har lykkes
i å forplikte bedriftene i ulike bransjer
og fag til regelmessig å ta inn lærlinger,
og dermed også bidra til det opplærings
fellesskapet lærlingordningen represen
terer.
Noen stiller seg spørsmålet: Hvor ble det
av sløyden? Fra å være et obligatorisk
fag er det etter hvert blitt en mindre og
mindre del av fagfeltene. Nå er det ikke
mange skoler som har fasiliteter for sløyd
og snekring. I dette tilbudet til skolene
settes det ikke krav til hva skolene har
av utstyr. Alle kan forme sin undervis
ning etter det som forefinnes på skolen og
evt. i samarbeid med det lokale nærings
liv. Ungdomskolene på Biri, Stange og
Froland er med som pilotskoler.
Til valgfagene på ungdomstrinnet er det
laget en rekke opplegg om tre og skog
innen temaene design i tre, praktisk
trebygging og praktisk skogbruk med
miljøforståelse. Oppleggene kan også
tilpasses fagene arbeidslivsfag, kunst og
håndverk eller teknologi og design.
NYE VALG
Skogbruk, trelast- og trevare
industrien har utarbeidet verk-
tøy for å jobbe med fagene på
ungdomsskoletrinnet. Målet
er å øke elevenes interesse og
kunnskap om tre som allsidig
materiale. Elevene får her bygge
noe av tre, og på den måten bli
kjent med tre som materiale og
med ulike teknikker. Det vil bli
lagt vekt på praktisk læring.
