1. maskinist Arnt Lone med 2 motormannlærlinger på Color Magic
YRKE
SEPTEMBER 2014 •
59
bedrift er gjennomført. I formidlingens
sluttfase kommer det også klare ulikheter
til syne mellom fylkeskommunene med
hensyn til hvilke kategorier de som ikke
har fått læreplass plasseres i, en sortering
som ser ut til å henge i hovedsak sammen
med lokale prioriteringer. Dette gjør det
vanskelig å sammenligne gruppene av
gjenstående søkere på tvers av fylker.
Vi ser klare ulikheter
i andelen søkere de tre fylkeskommune
ne klarer å formidle, en ulikhet som
oppstår allerede i den fasen vi har kalt
markedsplassen. I denne fasen, dvs. før
fylkeskommunenes aktive, individu
elle formidling har startet, skiller
Rogaland seg ut med rundt 20-30 prosent
høyere andel formidlede enn de øvrige
fylkeskommunene. Ulikhetene i formid
lingsandel ser deretter ut til å holde seg
ganske konstante. Uavhengig av hvilke
måter en benytter for å beregne formid
lingsandel, dvs. hvilke søkere og hvilke
lærekontrakter som regnes med, kommer
Rogaland best ut, med Nord-Trøndelag et
stykke bak, og Østfold nederst. Dette til
tross for at Rogaland har relativt sett flest
søkere å formidle, og heller ikke driver
den samme utsorteringen av svake søkere
i forkant av formidlingen. De relative an
delene de tre fylkene formidler i forhold
til hverandre er forbausende stabil.
En hovedkonklusjon
er at det vi kan betegne som kontekstuelle
forhold i stor grad legger grunnlaget for
resultatet av formidlingen, da målt som
andelen av søkerne som blir formidlet.
Nettopp den konteksten fylkeskommune
ne befinner seg i kan i stor grad også
forklare deres valg av tiltak i formidling
en. Vi skal nedenfor oppsummere
hvordan dette ser ut til å slå ut i de tre
fylkene.
Selv om Østfold har en sysselsetting
innenfor sterke lærling-næringer som in
dustri, bilverksteder, bygg og anlegg som
ligger over landsgjennomsnittet, og over
et fylke som Rogaland, har de en langt
lavere lærling-andel regnet av syssel
settingen enn de andre to fylkene. De har
en noe større arbeidsledighet enn de andre
to fylkene, men har samtidig en lav andel
læreplass-søkere målt ut fra befolkning.
De som arbeider med formidling opplever
fagopplæringens posisjon som relativt
svak innad i fylkeskommunen. Det at
yrkesopplæringsnemnda ikke synes å
ha noen sentral posisjon i utforming av
politikk på fagopplæringsfeltet, heller
ikke når det gjelder dimensjonering og
formidling, kan tolkes som et uttrykk for
dette. Fylkeskommunens store opp
merksomhet mot lærekandidatordningen
kan tolkes som et resultat av at man ut
fra erfaring har grunn til å forvente en
knapphet på læreplasser. Man regner med
at antatt svake søkere derfor vil ha små
sjanser for å få ordinær læreplass. Ingen
tilgjengelige indikatorer peker imidlertid
i retning av at Østfold har spesielt mange
svake søkere. En vellykket formidlings
prosess i Østfold handler ikke bare om
formidling til læreplass, men i stor grad
om at alle har fått et tilbud, selv om dette
er en plass i Vg3 alternativ fagopplæring i
skole eller opplæringskontrakt.
Rogaland har en høy andel
læreplass-søkere
målt ut fra befolkning,
og en høy sysselsetting innenfor tradisjon
elle lærling-næringer. De har en mindre
bygg og anleggsnæring, og mindre industri
enn Østfold, men har samtidig mer av
industrien i tradisjonelt lærling-tunge deler
av industrien, og en del offshore-relatert
virksomhet som Østfold ikke har. Med
relativt sett flest søkere av de tre fylkene
er formidlingsoppgaven stor, men dette
balanseres i noen grad av et godt arbeids
marked. Det som likevel synes langt
viktigere er at fagopplæringen har en sterk
posisjon i fylkeskommunen, ikke minst
uttrykt gjennom yrkesopplæringsnemndas
sentrale posisjon, som politikerne har stilt
seg bak. Man legger også stor vekt på å
dimensjonere skolen ut fra antatt tilgang
TEKST:
ASTRID KRISTIN MOEN SUND
SENIORRÅDGIVER I SEKSJON FOR
UTDANNING OG FORSKNING
