Interkommunalt samarbeid blir
en betingelse for at kvaliteten blir
ivaretatt. Økt kjøp og salg av elev
plasser mellom store kommuner og
distriktene i resten av fylket kan føre
til en tilbudsstruktur preget av lengre
reiseavstander for enkelte. Det kan
virke negativt inn på søkningen til
disse tilbudene. Et argument som ofte
benyttes for kommunal overtakelse
er at tjenestene kan kjøpes hos andre
tilbydere, enten det er skoler i andre
kommuner eller av private aktører.
Erfaringene på fylkeskommunalt
nivå viser at det er vesentlige sam
arbeidsproblemer når elevplasser skal
selges og kjøpes.
En konsekvens
av differensiert oppgavefordeling er at
kommunene må styres ulikt av staten.
Det blir nødvendig å benytte ulike
økonomiske og juridiske virkemidler
for de ulike kommunene avhengig av
hvilke oppgaver de har. Dette vil gi et
komplekst statlig styringssystem. Det
kan skape et enda større press på det
likeverdige opplæringstilbudet.
Et annet argument mot kommunale
videregående skoler er at når hele
grunnopplæringsløpet samles på et
forvaltningsnivå vil det oppstå økt
konkurranse med grunnskolen om
knappe økonomiske ressurser.
Interkommunalt samarbeid kan bli
en utbredt løsning ved kommunali
sering av videregående opplæring. En
utfordring er å gjøre dette samarbeid
et forpliktende for de som deltar. Et
uforpliktende samarbeid vil føre til et
ustabilt tjenestetilbud der et tilbud det
ene året ikke nødvendigvis eksisterer
det neste året. Ved et interkommunalt
samarbeid må kommunene gi fra seg
betydelig styring for å få et effek
tivt samarbeid. Det kan svekke den
demokratiske koblingen mellom de
som styrer og de som blir styrt.
58
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Problemstillingene blir belyst både kvali
tativt gjennom intervjuer, først og fremst
med de som arbeider med formidlingen,
men i noen grad også aktører rundt. Det
blir benyttet dokumenter og statistikk,
både fra fylkeskommunene, og fra VIGO
bedrift. I tillegg har prosjektet basert
seg på kvantitative data om næringer og
sysselsetting, og også på tidligere forsk
ning om fagopplæringens posisjon i de
ulike fylkeskommunene.
Uavhengig av hvilke måter en benytter
for å beregne formidlingsandel, kom
mer Rogaland ut med relativt sett flest
lærekontrakter. Nord-Trøndelag følger et
stykke bak, og Østfold nederst.
Det er mange likhetstrekk
og også stor grad av parallellitet i fylke
nes organisering av selve formidlings
prosessen. De går alle gjennom noen mer
eller mindre felles faser som vi har valgt
å kalle forberedelse, markedsplass, aktiv
formidling og utsortering. Organisering
av formidlingen og tiltak som iverksettes
har mange likhetstrekk, med noen viktige
unntak.
To av fylkene, Østfold og Nord-Trønde
lag, starter allerede i forberedelsesfasen
med å sortere ut av selve søkeprosessen
det de oppfatter som svake kandidater, og
anbefaler disse å søke lærekandidatord
ningen. I formidlingens siste fase tilbyr
de samme fylkene, men i særlig grad
Østfold, mange av de gjenstående søkerne
plass i vg3 i skole. Rogaland ønsker ikke
i særlig utstrekning å benytte ordninger
som ikke fører fram mot ordinær lære
kontrakt i bedrift. I stedet bruker de mer
ressurser gjennom et samarbeid med
opplæringskontorene på å formidle antatt
svake søkere ut i lærebedrift. Vi har ikke
funnet holdepunkter for at ulik grad av
utsortering av svake søkere er knyttet til
ulikhet i de respektive fylkenes søker
masse. Vi ser for eksempel at Rogaland
fylkeskommune formidler relativt mange
søkere som har strykkarakterer eller ikke
vurdert i fag.
Alle fylkene ser ut til å benytte VIGO
bedrift
relativt effektivt i selve formid
lingsprosessen. Rogaland åpner imidlertid
databasen allerede i januar, og oppfordrer
samtidig både søkere og bedrifter til å
ta aktivt kontakt for å gjøre avtaler om
læreplass. Dette ser ut til å bidra til for
spranget Rogaland har rent tidsmessig på
de andre fylkeskommunene i formidling
en. Vi har imidlertid ikke holdepunkter
for å si at dette påvirker sluttresultatet.
Alle de tre fylkeskommunene driver aktiv
individuell formidling etter at den første
runden av selvformidling gjennom VIGO
FYLKENES FORMIDLING
AV LÆRLINGER
Rapporten tar for seg hvordan tre fylkeskommuner, Østfold, Rogaland
og Nord-Trøndelag, arbeider med å formidle søkere til læreplass.
Prosjektet har hatt tre sentrale problemstillinger:
1. Hva karakteriserer ulike faser i formidlingen, og hvilke aktører er
involvert i de ulike fasene?
2. Hva kjennetegner systemene for formidling?
3. Hva kan forklare ulik resultatoppnåelse?
