Bedre skole nr. 4-2014

5 / 100

deigen, men heller litt ekstra salt, slik
at deigen blir mer plastisk, formbar
og ikke overhever. Går man for store
brødskulpturer kan keramikkovnen
være stedet for steking, ellers fungerer
kjøkkenets stekeovn utmerket. Ifølge
Herwell er brøddeigen er lett å lage
og lett å steke sammenlignet med for
eksempel leire.
Foto: © Remains/fotolia.com
mingsmateriale
For å finne ut hvordan brøddeig egner
som formingsmateriale i praksis, kon-
taktet Herwell formingslærer Marit
Moss Berg ved Grimstad kulturskole,
og hun sa seg villig til å prøve ut brød-
deig som formingsmateriale sammen
med 3. og 4.-klassinger. Med utgangs-
punkt i forbilder fra ulike kunstnere og
bilder av helleristninger laget barna
fantasifulle skjeletter av papp, pinner,
aluminiumsfolie og metalltråd. Dyrene
ble så påkledt brøddeig for deretter å bli
stekt på 200 grader i ca. 30 minutter.
– Dette var et veldig spennende
prosjekt, både for barna og for meg.
Det morsomme var at brøddeigen
endre seg i løpet av stekeprosessen,
slik at noe som for eksempel skulle ha
blitt en hund, ble til en geit, sier Marit
Moss Berg. Hun regner absolutt med
at hun vil bruke dette også i senere
prosjekter.
Foto: Marit Moss Berg
Komponering med barn og unge
Å komponere et stykke musikk,
kan synes som en uoverkommelig
oppgave for de aller fleste. Men når
man går komponistene og deres
arbeidsmåte i sømmene, så ser man
at også dette er noe som kan læres.
Veslefrikkmetoden er en fremgangs-
måte der barn kan arbeide en idé fram
til ferdig musikk. Den er prøvd ut i en
rekke sammenhenger og bygger på
helt vanlige prinsipper som mange
komponister i ulike sjangrer benytter.
Fremgangsmåten er strukturert og
forklart på en slik måte at den egner
seg for bruk med barn og unge. Noe av
poenget med å arbeide etter en metode
er å gjøre barna bevisste på hvordan de
arbeider, slik at erfaringene kan utgjøre
en kompetanse som også kan brukes i
nye sammenhenger.
Vil løfte musikkfaget
Eldar Skjørten er initiativtaker og
prosjektleder, og i et forsøk på å løfte
musikkfagets status, har han vært med
på å etablere Veslefrikkprisen 2015.
– Jeg har alltid vært litt misunnelig
på realfagene, som med sin Nysgjer-
rigper og Forskerspiren har lyktes å
øke oppmerksomheten rundt fagene.
Jeg håper at denne prisen på sikt kan
bidra til å gjøre noe av det samme for
musikkfaget, sier Skjørten.
Han regner med at det vil kunne
komme inn ulike bidrag, fra tradisjo-
nelle «låter» med sangtekster – til
«stemninger» etter mønster fra mo-
derne samtidsmusikk.
– Det kan hende det fins skoler som
ikke har instrumenter. Da vil man kunne
bruke andre ting til å lage lyd, for ek-
sempel mikrofon til å samle lyder som
man setter sammen til en komposisjon.
Skjørten sier at man foreløpig bare
er i startgropa når det gjelder denne
satsingen, og så langt er det bare 1. til
7. klasse som er invitert til å delta. Han
håper at man etter hvert også vil få
med ungdommene. Etter hvert ønsker
han også å kunne bidra til at skoleelever
skal kunne få direkte kontakt med utø-
vende musikere, ansikt til ansikt eller
via Skype. Ved siden av KORK er det en
rekke andre institusjoner, blant annet
norsk komponistforening, som støtter
Veslefrikk-prosjektet, og han regner
med å kunne trekke veksler på disse i
enda større grad etter hvert.
Veslefrikkprisen 2015
Her kan grupper og klasser sende inn
sine komposisjoner innen 20. februar.
Vinnerne vil få en «drømmedag»
med Kringkastingsorkesteret, der de
blant annet vil få anledning til å spille
sin egen komposisjonen sammen
med et helt symfoniorkester. Alle
deltakere vil få en tilbakemelding
fra en jury. Du finner mer om Vesle-
frikkprisen og Veslefrikkmetoden på
Bedre Skole nr. 4 ■ 2014 5