8 / 100
Framtidas skole:
Bredere kompetansebegrep
– dypere læring
■
■
tekst og
foto
:
tore
brøyn
Sten Ludvigsen har leder det offentlige utvalget som har fått i
oppdrag å vurdere innholdet i grunnopplæringen opp mot krav til
kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Én respons på
delutredningen som kom i september, var at diskusjonen rundt
lærernes rolle i forbindelse elevens læring var påfallende fra-
værende. Ludvigsen lover at dette skal rettes på når hoved-
utredningen kommer.
Dere har nå publisert en delutredning
om framtidas skole, før dere kommer
med hovedutredningen til våren. Har
arbeidet med delutredningen påvirket
kursen for det videre arbeidet?
Prinsippene med dybde- og
bredde har vært kjent fra lærings-
forskningen i lang tid. Betydningen av
dybdelæring og mer vekt på elevenes
progresjon ble fremhevet i evaluerin-
gen av kunnskapsløftet og i annen
relevant forskning. Så det ble klart
tidlig i prosessen at dette ville bli vik-
tige deler av utredningen. Men den
nye forskningen knyttet til sosiale- og
emosjonelle kompetanser, både fra
økonomene og psykologene, og dens
betydning for elevenes vekst, læring
og utvikling i fag, hadde ikke utvalget
så klare ideer om da vi startet. Dette
har vært en viktig kursjustering for
utvalget.
Delutredningen har dessuten gitt
oss spennende diskusjoner om hvor-
dan vi kan få ulike typer av forskning
og erfaringer til å henge sammen i
de forslagene vi leverer. Visse typer
forskning, for eksempel forskning på
kartleggingsprøver innen lesing er
slik at det er veldig kort vei før man
kan bruke den i klasserommet. Mens
makroforskningen om elevenes so-
siale- og emosjonelle utvikling er mer
deskriptiv eller beskrivende. Så selv
om den påviser sammenhenger, så
er det ikke uten videre klart hvordan
man kan bruke den i skolen. Denne
forskningen mangler vi dessuten
motstykker til i Norge, så da øker
avstanden ytterligere til den norske
skolehverdagen.
Fagovergripende kompetanser er en
viktig del av rapporten deres. Men
hvordan skal dere klare å implementere
disse i fagene og i skolehverdagen?
Jeg er helt enig i at dette er vanskelig,
og det er heller ingen som har imple-
mentert dette i stor skala. Noen av
de fagovergripende kompetansene
er enklere å få til, for eksempel le-
sing, skriving og matematikk. Men
når man går til entreprenørskap,
innovasjon, kreativitet, som alle er
enige i at er kompetanser som Norge
trenger, er det vanskelig å si hva disse
skal medføre for enkelteleven på et
bestemt trinn. Også andre land er
fortsatt i en fase der dette blir prøvd
ut, og så langt viser erfaringer at det
er utfordrende å få dette til.
På den annen side er mange av de
tilsynelatende nye begrepene vi inn-
fører egentlig ikke så nye, når man ser
litt nærmere på dem. Når den gene-
relle delen i læreplanen sier at eleven
Sten Ludvigsen
8
Bedre Skole nr. 4
■
2014