Bedre skole nr. 4-2014

Kan det ikke tenkes en målkonflikt mel-

lom større grad av dybdelæring og det

å kunne tilpasse opplæringen til hver

enkelt elev?

Dette er fellesskolens virkelig store di-

lemma, og det fins ulike tilnærminger.

Man kan tenke seg at valgfagene bru-

kes mer systematisk for å gi elevene

mulighet til fordypning. Og så kan

man jo tenke seg at differensieringen

i klasserommet blir bedre. Vi kommer

til å ha forslag på strukturnivå, men

også at elevene skal ha mulighet for

ulik progresjon. Dette kan ivaretas

ved at man har kompetansemål ikke

for ett trinn, men for en 3-årsperiode.

Kompetansemålene kan bli mye mer

konkrete og tydelige på beskrivelsen

av hva de innebærer innenfor hvert

enkelt fag. Den gjennomgangen vi har

gjort, viser at dagens læreplaner er for

overordnet og for lite konkrete når

det gjelder faginnholdet og dermed

hva elevene skal lære.

For meg høres det ut som om dere på et

vis beveger dere tilbake mot læreplaner

som har mer konkrete beskrivelser av

innholdet.

Vi kan diskutere om dette er et skritt

framover eller bakover, men det fins

også andre land som nå spesifiserer

mer av det faglige innholdet i lære-

planer, for eksempel Sveits og noen av

delstatene i Tyskland. Også Finland

og New Zealand ser ut til å bevege

seg i denne retningen. Samtidig er

det viktig å si at alle holder fast ved

det som betegnes som kompetanseo-

rienterte læreplaner.

Dere ønsker å utvide antallet kompe-

tanser, samtidig vet vi at måten elevene

blir vurdert på i stor grad påvirker, og

snevrer inn, hva man i praksis legger

vekt på i skolen.

Det er nok ingen i utvalget som har

tenkt tanken at man skal ha prøver

og tester på sosiale og emosjonelle

kompetanser i nær framtid. Denne

typen kompetanser kan inngå i det

som kalles formativ vurdering. Da

må man heller finne ut hvordan man

kan knytte disse kompetansene tet-

tere til fagene. Det er dette utvalget

vil legge hovedvekten på. Men det

er land som drøfter hvordan en sum-

mativ vurdering av slike kompetanser

kan gjennomføres, så dette er nok en

diskusjon som kommer til å gå i tiden

framover.

Dere er blitt advart mot å løse på fa-

genes tilknytning til vitenskapsfagene.

Flere har blitt «bleke» når vi har

sagt at vi skal se på forholdet mellom

skolefag og vitenskapsfag, men vi har

bare sagt at vi bør løfte dette temaet

opp og drøfte det, og dette innebæ-

rer også å jobbe med stofftrengsel

og stoffvalg. Det har aldri eksistert

et én til én-forhold mellom skolefag

og vitenskapsfag. Man kan bare se på

hvordan skolefag utformes forskjel-

lig i ulike land, så skjønner man at

dette er valg man gjør og at disse må

fornyes slik at fagene blir relevante

for fagdisiplinenes egen utvikling og

samfunnet. Når elevenes læring settes

som premiss, vil valg og prioritering

av innhold bli helt avgjørende for

elevenes faglig progresjon.

Når du ser på mottakelsen av delrap-

porten, hva har vært de mest fruktbare

tilbakemeldingene?

Mange har ønsket at vi tar grundi-

gere opp hva lærerens rolle skal bli i

en framtidig skole og hvordan vi vil

jobbe videre med koblingen mellom

elevenes læring og lærerens funksjon.

Vi var klar over at delutredningen

hadde lite om dette. Parallelt med

vårt arbeid har det vært gjennomført

følgeforskning om de nye lærerut-

danningene og det har blitt jobbet

politisk med Lærerløftet. De konklu-

sjoner som begge disse prosessene

har resultert i vil inngå i utvalgets

videre arbeid. Kommentarene om

lærerrollen som vi har fått, har vært

nyttig feedback for oss og dette vil vi

skrive mer om i den endelige hovedu-

tredningen.

Det er også mange som har spurt

oss hvordan vi vil jobbe videre med

stofftrengsel, dybde og bredde og pro-

gresjon. Det som har vært veldig inter-

essant er at når vi har presentert arbei-

det vårt på konferanser, seminarer og

workshoper osv. for skolefolk, så har

mange ment at dette er radikale, men

nødvendige utviklingstrekk. Det har

særlig vært spennende å presentere

dette for lærere og rektorer og oppleve

en nærmest unison positiv mottakelse.

Lærerne har ikke nødvendigvis vært

enige i at vi har funnet de rette løsnin-

gene, men skolen ønsker og trenger

disse diskusjonene akkurat nå.

Har du noen gang etter at du fikk an-

svaret for dette, tenkt at du har fått en

vel stor oppgave her?

Jeg har sovet dårlig et par netter –

oppgavens omfang og betydning til-

sier at man bør det. Men vi har et flott

utvalg med en god sammensetning av

kompetanser og et godt sekretariat,

og etter hvert er jeg blitt trygg på at

vi skal komme med gode løsninger.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det vi

kommer fram til vil være de riktige

svarene for lang tid framover, men

den retningen diskusjonen nå tar

mener jeg er godt forankret i et kunn-

skapsgrunnlag som kan bidra til at

den norske skolen stadig utvikler seg

i et tett samspill med sine omgivelser.

Og ikke minst at elevene kan lære de

ulike fagene og kunnskapsområdene

i skolen og hva de trenger for å kunne

lære senere i livet.

Bedre Skole nr. 4

■

2014