9 / 100
skal være et «gagns menneske», så vil
det i vår språkbruk tilsvare at en elev
må utrustes med sosial-emosjonell
beredskap. Når vi legger vekt på «ut-
holdenhet» som sosial ferdighet, vil
det si at du må håndtere det at du ikke
mestrer, men jobbe videre med det.
Men det er jo det vi i gamle dager kalte
«flid» eller «iherdighet».
At elever skal lære å lære, er heller
ikke nytt. Vi legger vekt på en sys-
tematisk utvikling av elevenes evne
til metakognisjon og selvregulering,
begreper som, slik jeg ser det, er refor-
muleringer og justering av innholdet
i noen av de verdiene som skolen har
bygd på over lang tid. Det er dessuten
viktig at det norske samfunnet er langt
mer mangfoldig enn tidligere, og vi
kan ikke ta for gitt at de demokratiske
verdiene som vi har bygd samfunnet
vårt på vil bli forstått hvis de ikke for-
muleres tydelig og klart.
Det er nettopp etablert et utvalg som
skal se på den generelle delen av lære-
planen, men trenger vi en generell del
hvis de fagovergripende kompetansene
skal bakes inn de enkelte fagene?
Jeg tror arbeidsfordelingen for de
ulike dokumentene vil være annerle-
des enn før, men vi vil fortsatt trenge
en generell del som angir et overord-
net perspektiv for skolens mandat
og funksjon i samfunnet. Det vil bli
en utfordring hvordan generell del
vil beskrive de mer fagovergripende
kompetansene som også vi vil legge
vekt på. Så i en framtidig stortingsmel-
ding vil disse dokumentene måtte ses
i sammeheng slik at de skaper kohe-
rens mellom ulike typer av rammer og
signaler til skolen.
Jeg mener at de prinsippene som
ligger i en generell del, må prege læ-
replanene i fagene på en mye sterkere
måte, eller så vil den ikke ha noen
innvirkning på hverdagen i skolen. 20
år etter at den generelle læreplanen
kom trenger vi å reformulere den for
det samfunnet vi lever i nå. Jeg har
ikke så stor tro på generelle abstrakte
overbygninger, det vi i praksis forhol-
der oss til i hverdagen er det konkrete
og det er i praksis prinsippene skal
virke.
Dere ønsker større grad av dybdelæ-
ring, vil kunne påvirke kravene til
lærernes kompetanse?
Vi mener at lærerne må ha en bedre
fagutdanning, også de som tar den nye
lærerutdanningen. Det er all grunn til
å tro at for å undervise godt i et fag på
ungdomstrinnet, så bør du ha mellom
60 og 90 studiepoeng, litt mer enn et
gammeldags grunnfag. Vi mener også
at også elevene på småskoletrinnet i
større grad bør undervises av faglærere.
Ludvigsen-utvalget
Regjeringen oppnevnte i 2013 et offentlig
utvalg som fikk i oppdrag å vurdere inn-
holdet i grunnopplæringen opp mot krav
til kompetanse i et framtidig samfunns- og
arbeidsliv. Utvalget la 3. september fram
en delutredning, NOU 2014:7
Elevenes
læring i fremtidens skole
. Utvalgets arbeids-
område er begrenset til fagene i grunn-
skolen og fellesfagene i videregående
opplæring: norsk, matematikk, naturfag,
engelsk, samfunnsfag og kroppsøving.
Utvalget legger følgende til grunn i
delutredningen:
• Et bredt kompetansebegrep handler
om å kunne løse oppgaver og møte
utfordringer i ulike sammenhenger, og
inkluderer både kognitive, praktiske,
sosiale og emosjonelle sider ved elev-
enes læring.
• Læringsforskning viser at dybdelæring,
i motsetning til overflatelæring, har
betydning for elevenes utvikling i og på
tvers av fag, og skaper vilkår for en god
progresjon i elevenes læringsarbeid.
• Elevenes kompetanse utvikles i et
samspill mellom faglige, sosiale og
emosjonelle sider ved læringen, sosial
og emosjonell læring kan bidra positivt
til elevenes læringsresultater i skolen.
• Mange av skolefagene er for brede i
omfang, innholdmessig sett.
• Både elevvurdering og vurdering på
systemnivå må ta utgangspunkt i mål
for elevenes læring. Det er viktig at
de ulike komponentene i vurderings-
systemene til sammen reflekterer
bredden i skolens mål.
Utvalget vil i hovedutredningen som
kommer 15. juni vurdere:
• behovet for fagfornyelse i skolen og
om faginndelingen bør endres
• forholdet mellom vitenskapsfag og
skolefag
• det brede kompetansebegrepet som
integrert i alle delene av læreplan-
verket
• fagovergripende kompetanser, for ek-
sempel kritisk tenkning, kompetanser
i samarbeid, kompleks problemløs-
ning og vitenskapelige tenkemåter
og metoder
• metakognisjon og selvregulert læring
som gjennomgripende i fremtidens
læreplanverk
• elevenes sosiale og emosjonelle
kompetanser som bidrag til elevenes
læringsresultater.
9
Bedre Skole nr. 4
■
2014