53 / 100
kommunikasjon. Da blir bokstavene nøkkelen
inn i lesingen og skrivingens verden.
Funksjonell og formell bokstavlæring
Jørgen Frost (2003) diskuterer hvordan boksta-
vene kan bli funksjonelle gjennom tidlige skrive-
forsøk og ser på orddannelse og tidlig skriving som
en overgang fra det å være fonembevisst, det vil
si å kunne identifisere fonemene (språklydene) i
et ord, til å utvikle grunnleggende lesestrategier
(Frost, 2012). Han hevder at for barn som ikke
har denne språklige bevisstheten på plass, kan
bokstaver fort bli «et system av meningsløse en-
heter som de må bruke store hukommelsesres-
surser på å tilegne seg» (Frost, 2003:78). Når barn
derimot lærer bokstavene gjennom tidlig skriving
og i dialog med voksne og andre barn som kan
bokstavene, oppdager de at bokstaver og fonem
blir til språk. Da blir bokstavene funksjonelle, og
barnet endrer sitt strategigrunnlag slik at de fo-
nologiske prosessene blir drivkraften i den videre
lesingen (Frost, 2003). Hvis elevene får oppdage
og eksperimentere med lydenheter i ordene og
formidle dem på papiret som bokstaver ut ifra sitt
utviklingsmessige ståsted, vil bokstavene bli tatt
i bruk med en funksjonell hensikt. Bokstavkunn-
skap er viktig for erobringen av lesekunsten, men
den må settes inn i en språklig sammenheng og bli
noe mer enn en rekke med 29 tegn som man skal
benevne og skrive på riktig måte. Dette viser også
erfaringer fra praksisfeltet. Diagrammene under er
fra et prosjekt der elevene fikk møte skriftspråket
i første klasse ved å skrive fra første dag og før
de nødvendigvis kunne navnet på bokstavene
(Hagtvet, Rygg & Skulstad, 2014)
Figur 1 viser elevenes bokstavkunnskap ved
skolestart for totalt 17 elever. Elevene skulle ved
kartleggingen av bokstavkunnskap peke på de
bokstavene de kunne på en plakat ved å si navn
eller bokstavlyd. De femminst brukte bokstavene
ble utelatt fra kartleggingen. Vi ser at det er stor
variasjon i elevenes bokstavkunnskap. Hele tolv
elever kan identifisere mer enn 10 bokstaver som
benevnes, mens fem elever kan seks bokstaver
eller færre.
Figur 2 viser hvordan de samme elevene skrev,
det vil si deres skrivenivå på samme tidspunkt på
1. trinn. Elevene skulle skrive «Lise liker is» i en
elevsamtalesituasjon med lærer. De kunne skrive
hemmelig skrift eller bruke bokstaver på sin måte.
Nivå 1 vil si å skrive «hemmelig skrift» (skribling).
På nivå 2 skrives 1 eller 2 bokstaver med riktig
kobling til lyd(fonem). På skrivenivå 3 er det 3–8
riktige bokstav-lydforbindelser og på nivå 4 kobles
9–11 fonem til riktig bokstav.
0
5
10
15
20
25
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Elever
Antall bokstaver
Figur 1 Bokstavkunnskap 1. trinn august 2015
0
1
2
3
4
5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Elever
Skrivenivå
Figur 2 Skrivenivå 1. trinn august 2015
Bedre Skole nr. 4
■
2016
53