56 / 100
kan derfor gjøre det lettere for barn å bli fonem-
bevisste, ved at de konkretiserer og visualiserer
fonemer (Hagtvet, 2009). Det er akkurat dette vi
ser i praksis når elevene skriver seg inn i lesingen.
Da blir elevene nøyaktige i sin avkoding fordi de
er så vant til å lete etter hver lyd når de skriver på
sin «høremåte». Det betyr at elevene skriver de
lydene de hører og som de vet hvordan ser ut. Da
kan heller ingen skrive feil fordi alle skriver på sin
måte. Alle elevene er sikret mestring i sin skriving
samtidig som de styrker sin fonologiske bevissthet
og blir mer nøyaktige i sin lesing.
Fra skriving til lesing
Som vi har sett, kan skriving på elevenes pre-
misser og basert på deres utviklingsnivå, åpne
veien inn i lesingens verden. Skriving og lesing er
prosesser som er i en vekselvirkning med hver-
andre. Frith (1985) utviklet en teori om at denne
vekselvirkningen har forskjellige tyngdepunkt i
de ulike periodene i skriftspråkutviklingen. Når
barnet i den tidlige fasen får mulighet til å skrive
tekst med mening, blir oppmerksomheten rettet
mot både fonem–grafem-forbindelsen og språkets
semantikk og innhold. Ved mye skriving i denne
perioden vil barnet styrke sin fonologiske bevisst-
het og utvikle en sikker avkoding. Når barnet
kommer over i den mer ortografiske fasen, vil det
være lesingen som driver utviklingen videre. Da vil
mye lesing øke bevisstheten om det ortografiske
system samtidig som lesingen automatiseres. Når
lesing og skriving har nådd et avansert nivå, vil
skriving og lesing utfylle hverandre (Frith, 1985,
ref i Hagtvet 2012).
Hvis man i begynneropplæringen starter med
mye skriving på elevenes premisser med god og
tilpasset støtte, kan erfaringene tyde på at lese-
veien videre blir nøyaktig og sikker. Da vil skrivin-
gen bli et viktig vindu for læreren, et vindu som
viser hvor langt på den ortografiske veien eleven
er kommet. Når ikke-lydrette ord kommer på
plass i skrivingen, vet vi at automatiseringen av
ortografien (rettskrivning) er på plass. Det skjer
når det leses mye og tekstene er tilpasset elevenes
leseutviklingsnivå. I grunnopplæringen kan altså
veien fra skriving til lesing bli en god og trygg vei
med rask progresjon. Når lesing og skriving følger
hverandre i vekselvirkning, blir elevene bevisste
både på språkets form og innhold. Grunnlaget for
veien videre i lesing og skriving er lagt.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
56