Bedre skole nr. 4 -2016

Tryggest å ikke kunne

Elevers samtaler om bruk av fremmedspråk

■■

av anne

valérie

sickinghe

Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg

i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan

elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk.

Funnene forklares med at elevene i sine samtaler med medelever ønsker å unngå å

bli tillagt en akademisk identitet.

Vellykket fremmedspråkundervisning forutsetter

at både undervisere og elever har innsikt i hvordan

elevene får mest mulig utbytte av undervisningen.

Dette gjenspeiles i Kunnskapsløftets (KL)

Prinsip-

per for opplæring

(PO), som anfører at:

Læringsstrategier er framgangsmåter elevene

bruker for å organisere sin egen læring. Dette

er strategier for å planlegge, gjennomføre og

vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte

kompetansemål. Det innebærer også refleksjon

over nyervervet kunnskap og anvendelse av den

i nye situasjoner. Gode læringsstrategier frem-

mer elevenes motivasjon for læring og evne til å

løse vanskelige oppgaver også i videre utdan-

ning, arbeid eller fritid. (UD 2006a:3)

I tillegg til avsnittet i PO, inneholder læreplanen

for fremmedspråk nivå II kompetansemål om at

elever skal kunne:

•

utnytte erfaringer med språklæring for

å videreutvikle sin flerspråklighet

•

beskrive og vurdere egen framgang med

å lære det nye språket

(UD 2006b)

I lærebøkene vies det derfor mye oppmerksom-

het til gjennomgang av vurderingskriterier,

egenvurdering og bevisstgjøring om lærings-

strategier. Arenaene hvor språkkunnskapene vil

komme til sin rett og bli verdsatt, så som jobb,

utenlandsstudier og kulturforståelse, blir også

rutinemessig dratt frem både når elever skal re-

krutteres til de forskjellige språkfagene og mens

undervisningen pågår.

Læreplanen for fremmedspråk sin bruk av

ordet «flerspråklighet» i sammenheng med

læring av fremmedspråk i klasseromskontekst

er for øvrig bemerkelsesverdig, da ordet ellers i

KL hovedsakelig brukes i forbindelse med opp-

læringen av språklige minoriteter. Læreplanen

for fremmedspråk tar i sin helhet kun i veldig

liten grad høyde for at en økende andel elever

har hjemmespråkpraksis som involverer andre

eller flere språk enn norsk, og for at elever også

erverver fremmedspråkkunnskap gjennom flyt-

ting, fritidsinteresser og sosiale aktiviteter. Senere

års forskning (f.eks. Hajek og Slaughter 2015; May

2014) har kritisert det ettspråklige fokuset i den

eksisterende tilnærmingen til fremmedspråkun-

dervisning, hvor utgangspunktet er en ettspråklig

elev hvis målsetting er å tilegne seg et nytt språk

mest mulig på «morsmålsnivå». Det flerspråk-

lige fokuset, som foreslås som alternativ, gjør det

mulig å ta høyde for hvordan elever kan posisjo-

nere seg selv og andre som mer eller mindre kom-

petente i språkets forskjellige del- og fagområder.

De seks kompetansenivåene i

the Common Euro-

pean Framework of Reference for language lear-

ning, teaching and assessment (CEFR)

viser en slik

nyansert forståelse, idet rammeverket har seks

nivåinndelinger for delområdene leseforståelse,

Bedre Skole nr. 4

■

2016