Table of Contents Table of Contents
Previous Page  54 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 54 / 100 Next Page
Page Background

Det som er spesielt interessant her, er sammen-

hengen mellom den formelle bokstavkunnskapen

elevene kommer med til skolen (figur 1) og hvilken

skriftspråklig kompetanse de kan møte bokstavene

med (figur 2). 13 elever gjenkjente mer enn 10

bokstaver ved skolestart og kunne med andre ord

relativt sett mange bokstaver. De 5 elevene som er

merket med rødt i figur 2 kunne mange bokstaver,

men brukte hemmelig skrift når de skulle skrive

«Lise liker is». Ingen av disse fem elevene koblet

lyd med bokstav når de selv skrev. Kodingen av

skrivenivå er gjort i tråd med typiske trekk i barns

tidlige skriveutvikling (Forskergruppen «Barn,

språk og læring, Institutt for spesialpedagogikk,

Universitetet i Oslo 2012). Figur 1 og 2 viser samlet

at flertallet av elevene kunne mange bokstaver,

men det betydde ikke nødvendigvis at de kunne

anvende dem i en språklig sammenheng.

Betydningen av å mestre bokstaver funksjonelt

Tabellen over (figur 3) viser en annen gruppe elev-

er på 1. trinn. Vi ser at elevene på 1. trinn har hatt en

flott skriveutvikling de første åtte ukene på skolen.

Det har ikke vært formell bokstavlæring i denne

perioden, men fokus har vært på dialogisk lesing,

språklek med rimleker, stavelsesklapping, lek med

ord og setninger (Frost, Lønnegard 1996) og opp-

dagende skriving. Oppdagende skriving handler

om at elevene skriver på sin egen måte etter hvor

de er i sin skriftspråklige utvikling. Det vil si at

elevene skriver enten med «hemmelig skrift»

(skribling) eller på sin egen «høremåte» ved å

bruke de bokstavene de kan og hører lyden til. I

denne klassen tegnet mange av elevene (nivå 0)

eller skrev «Lise liker is» med «hemmelig skrift»

(nivå 1) ved skolestart. I de første åtte skrive-

ukene skulle elevene «fortelle på papiret» på sin

måte. Det kunne være å fortelle i «Uteboka» etter

en økt med uteskole, skrive og tegne fra en leke-

situasjon, skrive huskelapp hjem, lage invitasjon til

fadderne osv. Lærerne brukte også tegneserie etter

modell fra Søholmskolen i Danmark (Korsgaard

2012). Og det aller viktigste i denne skriveperioden

Elevene er på ulike nivå i sin skriveutvikling og trenger tilpasset støtte.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Elever

Skrivenivå

0

1

2

3

4

5

6

Figur 3 Skrivenivå 1. trinn 24. august (blått) og 26. oktober 2015 (rødt)

Bedre Skole nr. 4

2016

54