Bedre skole nr. 4 -2016

var organisering av stasjonsundervisning. Når un-

dervisningen organiseres som stasjoner, kan lærer

gi tilpasset støtte (mediering) ut ifra hvor hver

enkelt er i sin skriveutvikling. I vårt opplegg var

det stasjonsundervisning to dager pr. uke der elev-

ene brukte pc som skriveverktøy (Trageton 2003,

2010). Læreren hadde da maksimum fire elever å

forholde seg til på skrivestasjonen, mens en annen

voksen hadde oversikt over de resterende og mest

mulig selvgående stasjonene.

Som figur 3 viser, hadde samtlige elever god

progresjon i sin skriveutvikling i løpet av skoleårets

første 8 uker. 16 av 18 elever hadde nå knekt lese-

koden gjennom egen oppdagende skriving. Elevene

kunne kommunisere ved hjelp av eget skriveuttrykk

og formidle eget budskap. Ifølge Lundberg bør den

personlige siden ved skriving som lar elevene ut-

trykke opplevelser og følelser, være med fra første

stund i skolen (Lundberg, 2010). Etter disse inten-

sive skriveukene gikk stasjonsundervisningen over

fra veiledet skriving til veiledet lesing der elevene

fikk bøker på sitt nivå i lesing. Under vises et ek-

sempel på tegneseriemodellen og skriveutvikling

fra august til januar for en elev.

Funksjonell skriving gir rask bokstavlæring

Når elevene først har oppdaget sammenhengen

mellom lyd og bokstav, er vår erfaring at motoren

settes i høygir og elevene lærer seg bokstavene

i ekspressfart. De lærer bokstavene fordi de har

bruk for dem. De har så mye å fortelle på papiret,

og de har jo forstått hva bokstaver brukes til. Fi-

gurene 4 og 5 viser progresjonen i bokstavkunn-

skap i en tredje gruppe gjennom åtte uker med

fokus på språklek og oppdagende skriving. Det har

ikke vært formell opplæring i bokstavene. Vi ser

at alle elevene lærer seg mange bokstaver i løpet

av disse første ukene på skolen. Elevene har lært

seg bokstavene funksjonelt. Selv når det gjelder

små bokstaver, er det en veldig positiv utvikling.

Det kan ha sammenheng med at elevene har brukt

bokstavstrimlene aktivt og også blitt mer opptatt

av skriftspråket generelt gjennom sin egen opp-

dagende skriving. Bokstavkunnskapen i denne

figuren er målt 24. august (blå) og 26. oktober

(rød). Den formelle bokstavgjennomgangen, som

vi primært ser på som skriftforming, kom i gang ut

i november. 15 av 17 elever hadde da lært seg mer

enn 15 bokstaver og forstått det alfabetiske prin-

sipp. Nå ble det fokusert på plassering på linje og

skriveretning og med både store og små bokstaver.

Fonologisk bevissthet

For å kunne avkode skrift, må elevene ifølge Snow

et al. (2005) kunne identifisere lyder på ulike ste-

der i ordet, de må kunne telle hvor mange fonemer

et ord består av, og de må kunne sette fonemene de

avkoder sammen til ord med mening. Elevene må

kunne skille mellom lyd og bokstav og være bevis-

ste på at bytting av fonemer påvirker betydning.

Denne fonembevisstheten er altså en avgjørende

språklig kompetanse både i ordavkoding (lesing)

og i skriving. Hagtvet understreker dette når hun

sier at «Fonologisk bevissthet dreier seg om evnen

til å (bevisst) manipulere lyder og lydstrukturen

i språket» (Hagtvet, 1994). Hun viser til at barn

smaker på språklydene ved å kjenne etter hvor

de er i munnen og kan snakke om denne lydpro-

duksjonen før de skriver den ned. Skrivingen

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Elever

Antall bokastaver

Figur 4. Bokstavkunnskap 24. august og 26. oktober 1. trinn 2015.

Store bokstaver

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Elever

Antall bokastaver

Figur 5. Bokstavkunnskap 24. august og 26. oktober 2015.

Små bokstaver

Bedre Skole nr. 4

■

2016