Bedre skole nr. 4 -2016

62 / 100

(2013), som viste hvordan universitetsstudenter
motsetter seg akademisk identitet i innbyrdes
samtaler. Samtaledeltakerne i dette eksemplet
er «spanskbrukere overfor medelever», og dette
innebærer at man ikke skal fremstå som altfor ivrig
og kunnskapsrik. Selv om utdraget er et eksempel
av mulig språkbruk i en bestemt kontekst, den til
elever som utfører en skoleoppgave i klasserom-
met, viser den til en diskursiv forklaring på hvorfor
elever ikke alltid anvender kunnskap som de har
tilegnet seg gjennom undervisning.
Samtaleanalyse er ofte brukt i undersøkelsen av
kodeveksling og stiliseringspraksiser i flerspråk-
lig språkbruk og samhandling på andrespråk.
Den er derimot sjelden brukt for å undersøke
samhandling på førstespråk, hvor forvaltning
av fremmedspråk er tema. Funnene i studien
viser hvilket potensial denne tilnærmingen har
for utforskning av hvordan elever fremstiller og
forhandler sin fremmedspråkkompetanse i ulke
kontekster.2
NOTER
1 I sin «Affective Filter Hypothesis» (1982) fremsetter S.
Krashen begrepet om et såkalt høyaffektivt filter (hvor
lærendes holdninger ikke er optimale for andrespråks-
tilegnelse). Dette er en vag forløper til fenomenet som
senere er blitt undersøkt som FLA.
2 Takk til kollega Liv M.S. Schou for innspill på tidligere
utkast til denne artikkelen.
litteratur
Baker, C. (1982). Adolescent-adult talk as a practical interpretive
problem. I: Payne, G.C. og E.C. Cuff (red.), Doing teaching: The
practical management of classrooms. 104–125. London: Batsford.
Benwell, B. & Stokoe, E. (2010). University students resisting
academic identity. I: Griffiths, Patrick, Andrew John Merrison og
Aileen Bloomer (red.), Language in use. A reader. 82–97. London:
Routledge. Gjenopptrykk fra 2005. Applying Conversation Analysis.
124–139. Cambridge: Cambridge University Press.
Carrai,D. (2014). Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av
motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet
med faget. Upublisert PhD-avhandling, Universitetet i Oslo.
Council of Europe. Common European Framework of reference
for language learning, teaching and assessment. .
int/t/dg4/linguistic/Source/Framework_EN.pdf>
Glenn, P. (2003). Laughter in interaction. Cambridge: Cambridge
University Press.
Hajek, J. & Slaughter, Y. (red.) (2015). Challenging the Mono-
lingual Mindset. Bristol: Multilingual Matters.
Heger, H. (2001). Anxiety in the classroom: A study of English as
a foreign language in the Norwegian lower secondary classroom.
Upublisert masteroppgave, Universitetet i Oslo.
Heimark, G.E. (2008). Praktisk tilnærming i fremmedspråk-
undervisningen. Fokus på Språk. 10.
Hovland,E. (2011).Was motiviert junge Norweger zumDeutschlernen?
Eine Studie aus der weiterführende Schule. Upublisert masteroppgave,
Høgskolen i Østfold.
Krakhellen, O. (2011). Promoting intercultural competence in
a multilingual classroom. Upublisert masteroppgave, Høgskolen
i Østfold.
Krashen, S. (1982). Principles and practice in second language
acquisition. Oxford: Pergamon.
Lindemann, B. (2008). Læring av fremmedspråk og motivasjon for
språklæring etter innføring av Kunnskapsløftet. Fokus på Språk. 11.
MacIntyre, P. & Gardner, R.C. (1994). The subtle effects of
language anxiety on cognitive processing in the second language.
Language Learning: A Journal of Applied Linguistics 44(2). 283–305.
May, S. (red.) (2014). The multilingual turn: Implications for SLA,
TESOL and bilingual education. New York: Routledge.
Norton, B. (2013). Identity and language learning. Extending the
conversation. Second edition. Bristol: Multilingual Matters.
Overstreet, M. & Yule, G. (2001). Formulaic disclaimers. Journal
of Pragmatics 33. 45–60.
Quiroa, C. (2013). L’acquisition d’une langue étrangère dans un
cadre scolaire: l’approche communicative [Tilegnelsen av et frem-
medspråk i skolen: den kommunikative tilnærmingen]. Upublisert
masteroppgave, Universitetet i Tromsø.
Sickinghe, A-V. (2016). Discourses of multilingualism in Norwegian
upper secondary schools. Upublisert PhD-avhandling, Universitetet
i Oslo.
Silverman, D. (2001). Interpreting qualitative data. Methods for
analyzing talk, text and interaction. Second edition. London: Sage.
Stokoe, E., Benwell, B. & Attenborough, F. (2013). University
students managing engagement, preparation, knowledge and achie-
vement: Interactional evidence from institutional, domestic and
virtual settings. Learning, Culture and Social Interaction 2. 75–90.
Utdanningsdirektoratet (2006a). Læreplanverket for Kunn-
skapsløftet: prinsipper for opplæringen
upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/
prinsipper_lk06.pdf>
Utdanningsdirektoratet (2006b). Læreplan i fremmedspråk
nivå II
fremmedsprak-niva-ii>
Anne-Valérie Sickinghe under-
viser i fransk og engelsk ved St.
Hallvard videregående skole i
Lier. Hun har doktorgrad i ling-
vistikk fra UiO, hvor hun i april
2016 disputerte på avhandlin-
gen Discourses of multilingualism
in Norwegian upper secondary
schools.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 62