49 |
UTDANNING
nr. 9/9.mai2014
keligmåler læringstrykkogbidrar til åkartlegge
dette.
Spørreskjemaet til skolelederne sier ikke at
svareneskalknyttes til realfag. Svarenemåderfor
tolkes til ågjeldegenerelt.
På reneungdomsskolerhardeaktuelleelevene
barevært et halvt årnårTimss-testengjennom-
føres.Hvorgodtkjenner skoleledelsenelevenepå
8. trinnogderes foreldre?Forpåstand 1 og2om
læreplaner er det grunn til åbetvileat alle skole-
ledereharkompetanse for åbedømmegjennom-
føringav læreplaner i alle fagogpåalle trinnmed
tankepå læringstrykk, særlig ikombinerteskoler.
Hvakanmansiom læringstrykkpågrunnlagavat
læreplaneneeroppfattet av lærer?Det erpåstand
2,omå lykkesmedgjennomføringav læreplanen,
somviserklart størst endringavT-trykk iNorge.
Det hengernok sammenmedat nye læreplaner
(LK 06) har vært viktige tema i skolen, mens
det ikke har vært tilfellet i Sverige. Dette svek-
ker grunnlaget for sammenligningmellomde to
landene.
Hvavet lederneom i hvilkengrad lærerne for-
midler forventning til sine elevers prestasjoner
(påstand3)?Formidles like store forventninger til
alleelever?Hva sierdet om læringstrykkat elev-
enehar stor respekt for skolenseiendom (7)?
Elevens ønskeom å gjøredet bedrepå skolen
(påstand 6) er elevens eget bidrag til T-trykket
vurdert av skoleledelsen. De aller fleste elevene
ønsker å gjøre det bedre på skolen, på de fleste
karakternivå.Mangeavdemmakter ikkeågjøre
noemed sin situasjon, ognoenavdissekanvære
blantdem som sterkest ønskeråbli bedre.
Sermanbort frapåstand2om læreplaner, snak-
kerviomsmåendringer i skoleledernesvurdering
fordeøvrige sekspåstandene,mest franøytral til
positivpå8. trinn.
En støtte til Timss’ data er at skoleledere og
læreregjør tilsynelatende likevurderinger, ogat
lærernesvurderingerknyttet tilaktuelle fag.Men
åbedømmekvalitet påegenundervisningerusi-
kredata. Svarvalgene forbeggegrupperkanvære
bekvemme (framiddels tilovermiddels),oguan-
sett sierde liteom læringstrykk iundervisningslik
påstandeneovererutformet.
Timss’ hovedkonklusjon for norsk 8. trinn,
slik den er kopiert over, har neppe tilstrekkelig
grunnlag forå fremhevesmed innrykkslikdener
publisert (s. 41). BareT-trykket erprøvd.Det kan
væremerriktigåsiatøkningen iT-trykkpasser til
økningen i skår for8. trinn.Detblirnoeheltannet
ennå si atmålt læringstrykk forklarer læringsre-
sultater.Detdreiersegomsmåutslag ikomplekse
situasjonermed storusikkerhet i hvadatabetyr,
uansett sofistikert statistisk.Deterurovekkendeat
usikredatabehandlessom fakta i analysen. For4.
trinnsprikerT-trykkog læringsresultater tildels i
motsatteretninger. Særlig fordette trinnetmangler
enanalyseavhva læringstrykkkanvære. I rappor-
tenåpnerman for andre forklaringer, somnorsk
satsingpå grunnleggende ferdigheter (fra s. 42).
Det kandet være, ogdettekunne inngå i studien
om læringstrykk.Det kanogsåværebarnehage-
satsingen, enbakgrunnsfaktor som ikkeernevnt.
Detkanværemyeannet.
Grafennedenforviserskår forulikeemneområ-
der imatematikk for8. trinn i 2007og2011.Rela-
tive forbedringer fra2007 til 2011 er like stor for
alleemnerogsamsvarermedendring iT-trykket.
Menhvorfor får grafen slik form?Er læringstryk-
ketulikt fordeulikeemnene?TEDS-M (seTimss)
harantydet atnorske lærere, somvåreelever,har
problemermedalgebra (oggeometri).Kan lærer-
nes fagkunnskapermedføre svakt læringstrykk i
algebra?Slikkandet være,mendet fins ikkenoe
grunnlag foråhevdedet.
Medbedredatakvalitetkunnede tostudieneha
utfylthverandre,detenepå lærertrykk,detandre
påmerdistribuert læringstrykk.Beggekunne fått
enannenverdi for forskning, for lærerutdanning
og for skolenommangjennomkvalitativ tilnær-
minghaddebygdoppmerproduktivepåstander i
spørreskjemaet, ogat studienble støttet avopp-
følging i klasserom. Slikdenåer blitt, kanbegge
studienebest ses som forprøver.Deer imidlertid
offentligpublisert som forskning,ogdervedutsatt
forkritikk. Vi ønsker oghåper at vårkritikkkan
komme tilnytte i etviderearbeid.
Vi trenger et bredt perspektiv for læringstrykk,
bådeet «privatisert» lærertrykkogetmer distri-
buertogkollektivistisk. Somnesteavsnitt imidler-
tidvilantyde,kanavgrensningenav læringstrykket
bli ei utfordring.
Hvakan inngå i læringstrykket?
Turmodrøfter læringstrykk i forhold til indreog
ytremotivasjon (Turmo2011:59).Motiverteelever
klarersegmedmindre læringstrykkogproduserer
likevel bra.
En lærer som både er entusiast for sine fag
og for sineelever, bidrar gjennom seg selv til en
motiverendeundervisnings-og læringssituasjon.
En slik lærerhar i sitt vesenen form for lærings-
drivsomoverføres tilelevene.Variasjon iarbeids-
måter,metoder (struktur i arbeidsmåte), valgav
læremidler og hjelpemidlermedmer kan bidra
til læringsdriv.Deweyskrav til prosjektarbeid fra
begynnelsen av 1930-tallet viser et helt annet
drivennprosjektarbeid fra 1980-/1990-tall. Store
muligheter for driv ligger også i hvordan elev-
vurdering legges opp og gjennomføres. Mål om
læringsdrivkan følgearbeidet iklassen fraoppstart
med tankepåutvikling læringsklimaog lærings-
miljø.Påpasselighetmedhensyn tilhva tidenbru-
kes tilkanogsåblietgjennomgåendedriv: tapav5
minutter forhverordinære skoletimeutgjørmel-
lom3og4ukerpåårsbasis.En læringsbevisst lærer
følgeropp,alt fra læringsmiljø til læringsresultater.
Evneogvilje tilå følgeoppkanværeenavdealler
viktigste faktorernårdenmeget gode lærer skal
skilles fradengode.Oppfølgingbetyrgjennomgå-
ende læringsdriv.
Handler avsnittet over om læringstrykk?Om
det heter læringstrykk eller læringsdriv er ikke
viktig.Det er tenkemåter, innholdoggjennomfø-
ring somerviktig. Læringstrykkeller læringsdriv
kanspennevidt.Deter følgeligei storutfordringå
definere,velgeutogstudere læringstrykksomgir
klareutslagpå læringsresultater.
Sluttnoter:
1)Turmo2011:
sa124/3_laeringstrykk.pdf
2)Timss2013:
rie_web.pdf.
AlleTimss-publ. påTIMSS.no
Kronikk
Hvisduemnerpåenkronikk, erdet lurtåpresentere ideenfor redaktørKnutHovland
Utgangspunkteterattemaetmåvære interessantog relevant, ogspråketgodtogforståelig, foren
bredtsammensatt lesergruppe.Stoffsombyggerpåforskning,måværepopularisert.Detbetyrblant
annetatforskningsresultateterdetsentrale i teksten, ogatdetsomhandlerommetode, harensvært
beskjedenplass. Lengdenkanværemellom12.500og17.000tegn inklusivemellomrom. Litteraturliste
oghenvisningermåvære inkludert i antallettegn.Eventuelle illustrasjonermå ikkesendes limt inn i
wordfilen,menseparatsom jpg-ellerpdf-filer.
