46 |
UTDANNING
nr. 9/9.mai2014
Kronikk
Toanalysertilettertanke
Denne tekstenhandler
mest om toundersøkel-
ser om læringstrykk.Deerviktige initiativ, både
for å avklare begrepets innhold, og for å få svar
på hva læringstrykk betyr for undervisning og
læring. Først utevarAreTurmomed«Lærings-
trykk i grunnopplæringen–et uutnyttet poten-
sial?» (Turmo2011
1
).Derpresentererhanenstudie
i videregående trinn 1 (vg1) somble gjentatt for
norskeelever iPISA-testen2009.
Denandreer gjort avTimss: «Læringstrykkog
prestasjoner imatematikkognaturfag» (kapittel
2 i Timss2013
2
).
Undersøkelsene ser også på begrepets histo-
rikk og plass i forskning. De to studiene bruker
ulikedefinisjoner av læringstrykk. PISAogTimss
er internasjonale, komparative studier om elev-
resultater i realfag i skolen.
I denne tekstenomtalervi kort de toundersø-
kelsene,vurdererresultater,ogavsluttermednoen
tankerogutfordringer foråkommevidere.
Hvahandler læringstrykkom?
Læringstrykk er studert ved å liste opppåstan-
deromellerbeskrivelseravbegrepet.Elevereller
andre tar så stilling til påstandene ut fra en gitt
skala. Læringstrykket i naturfag i Turmo/PISA,
heretterkaltP-trykk, er listet oppunder.
Eleveneskal si segenigeelleruenige
idefempåstandene.
1.Naturfaglæreren«pusher»megtil åarbeide
endaharderemedfaget.
2.Naturfaglærerenfortellereleveneatdekan
presterebedre.
3.Når jegharkommetframtiletsvarpåenopp-
gave, girnaturfaglærerenmegendamerutfor-
drendetingåtenkepå.
4.Naturfaglærerenstillerhøyekravtilosselever.
5.Naturfaglærerenoppfordrerelevenetil å
arbeidemye.
Timss’ læringstrykk, T-trykket, kartleggesved
åbruke skoleledelsensvurdering i Timss 2007og
2011avde sjupunkteneunder.
Hvordanvildukarakteriserehvertavdefølgende
forholdeneveddinskole?
1)Lærernesforståelseavmålene i læreplanen
2) Ihvilkengrad lærerne lykkesmedå iverksette
læreplanen
3)Lærernesforventningertilelevenes
prestasjoner
4)Foreldrenesstøttetilelevenesskolearbeid
5)Foreldrenesengasjement i skoleaktiviteter
6)Elevenesønskeomågjøredetbrapåskolen
7)Elevenes respektforskolenseiendom
SkolelederneskullekrysseavpåenLikert-skala
somhadde følgendesvaralternativer: Veldighøy/
høy/middels/lav/veldig lav.
P-trykket vil troligoppleves somet lærertrykk
avbådeelever og lærer,mensT-trykket harulike
former for støtteog forventninger til elevene, et
merkollektivt trykk.
Endringer i elevenes faglige skår
fra2007 til 2011
Timss sammenligner endringer i T-trykketmed
endringer i læringsresultater i norsk og svensk
skole fra2007 til 2011. Vi tar først de fagligeend-
ringene fremstilt i Timss-rapporten for 2011. For
norsk 8. trinn var forbedringen i matematikk
påvel 1prosent, altsåenmulig, svak forbedring.
Den relative fremgangen iNorgeer omtrent den
samme for alle emneområder på 8. trinn, men
fortsatthengernorskeeleveretter ialgebraoggeo-
metri (Timss2011:27).Norske4.-klassingerhadde
enrelativ fremgang imatematikkpå3–4prosent,
altsåenbetydelig forbedring.
På8. trinn i Sverigevar tilbakegangen imate-
OddValdermo
lærerutdanner
ARKIVFOTO
WILLIAMGUNNESDAL
Gunnar
Grepperud
professor
FOTO
YNGVARNATLAND
Liv-OddrunVoll
høgskolelektor
FOTO
PETTERBRODAL
>
«G.»
Læringstrykk iPISAogTimss:
Fåtvilerpåat læringstrykkerviktigfor læring, iallefall fornoen.Men
hvaer læringstrykk,oghvordanutøvesdet?Tenkervipådetsammenår
visnakkerom læringstrykk?
ILLUSTRASJON
LarsAurtande |
