38 |
UTDANNING
nr.9/9.mai2014
Innspill
«Det er ikke tilstrekkeligå
sidestilleundervisnings-
deltakelsemedetkinobesøk
og lesingaven snill
foreleserskortfattede,
skriftligeoppsummeringav
undervisningsinnholdet.»
«Denblåtråden idennye
regjeringenssamarbeidsplattform
erbehovetforkunnskap»,uttalte
kunnskapsministerTorbjørnRøe
Isaksennylig.
Undervisningog læring ihøyereutdanning
FrodeOlavHaara
Førsteamanuensis i
matematikkdidaktikkved
Høgskulen i Sognog
Fjordane
FOTO
PRIVAT
Detteeret
godt utgangspunkt for åutvikle sam-
funnetvidereog innebærerøkt satsingpåutdan-
ningog forskning. Enviktig følge avønsket om
et slikt perspektiv er at samfunnet får dekket
behovene forkompetent personell i alleredeeta-
blerteyrker og i dennære framtids ennåukjente
yrker.Tildette trengsdet læring,ogmyeavdenne
læringenfinnerstedpåuniversiteteroghøyskoler.
Der er studenten forpåkort sikt å læreet fagfelt
åkjenneelleråbeherskeenprofesjon, for senere
åkunnebidra innenfordetaktuelle fagfeltet/yrket.
Men ikke inoenyrkervilman idag forbliutlært
medvitnemålet ihånden.Mantrengerendrings-og
utviklingskompetanse.Denutviklesdelvisgjennom
studietman studerer, altsågjennomden formelle
kompetansenmanskafferseg,ogdelvisgjennom
utvikling av enuformell kompetanse somutgjør
enbetydeligdel avgrunnlaget for livslang læring.
Detteervelogbra,menhvorgodkvalitetfårbidraget
frahøyereutdanningnårdetgjeldergrunnlaget for
utviklingavstudentensformelleoguformellekom-
petansegjennomutdanningen?Eller foråavgrense
spørsmålet litt: Ergrunnlaget forundervisningog
læring ihøyereutdanningalltiddetbeste?Svaretpå
dennepresiseringenernei.Deternoenmomenter
somtilsierdette,ogsombådeundervisere,studenter
ogandrekan tenkegjennom:
1)Underviserensforventningertilegenundervis-
ning,ogstudentensdeltakelse:
Fornoenårsidenuttalteenkjentnorskprofessor:
«Foreleserener ikkeher forågjøredetvanskelige
enkelt.Hanerherforågjøredettilsynelatendeenkle
vanskelig.Slikserman forskjellenpåenstudentog
enelev.Hosdenførstevardetvanskelighetenesom
vaktenysgjerrigheten.Hosdenandreerdetde for-
enkledetablåersomsprergledeog lettelse.»Under-
visere ihøyereutdanningmøtesnåoftemedønsker
omvariertundervisningogstudentaktive lærings-
former, ogavog tilmedønskerom tilrettelegging
av fagstoff forstudentersom ikkemestrerkravene
i utdanningende er tatt opp til. Det sistnevnte er
kontroversieltå imøtekomme,daunderviserenmå
se utdanningen som tilbys i forhold til den sam-
funnsdeltakelsensomden formellekompetansen
åpner for.Utdanningenmåhaetkvalitetsnivåsom
samsvarermeddekravmanmøter frasamfunnet
etter fullførtutdanning.Noeannetvillebli latterlig
og farlig.Nårdetgjelderønskeromågjøreunder-
visningenmervariertogstudentaktiv,kandettefort
føreunderviseren inn i etdilemma.Gjennomflere
årmedspesialisering innenforetfagområdeutvikler
underviserenen faglig lojalitet til fagområdetsitt.Å
utfordreundervisningsformerog-tradisjonerkanda
medføreengstelse foråbanalisere faget,ogdanett-
opputfordrekvalitetsnivået.Derforgjørman ikke
slikeendringer ien fei.
2)Studentens forventninger tilundervisningog
detåværestudent:
Ienavisspalte fornoenårsidenropteen førstea-
manuensis«Hørerdere! Jeger ikkemoraderes!»,
ogviste tilenrekkeeksemplerpåendel studenters
mangelpåselvstendighet; enmangelpåselvsten-
dighet somstudenteneharmedseg fra tidensom
elever ivideregåendeskole.Detkanvirkesomom
dagensstudenterblirsenerevoksnepåområdersom
selvstendighetogansvar,ogatdette tildelsskyldes
atvi innenforhøyereutdanning tarstørreogstørre
ansvar forstudentene. Studentensdilemmablirda
usikkerhetenvedfagligselvstendighet.«Hvagår jeg
glippavom jeggjøregnevalg?»ernoketspørsmål
sommangestudenterubevisst stillerseg,oggjørvi
ihøyereutdanningstudenterenbjørnetjenesteved
åvære forbehjelpeligeunderveis i studienepåvei
mot formellkompetanse?
3)Underviserenogstudentensutfordringogspore
til innsats:
Detersom regel slikatdestomerman lærerom
et felt,destomer innsermanaltman ikkekan,og
atdet stadigåpnersegområderåutforske innenfor
feltet.Drømmestudentenersliksettstudentensom
harutvikletviljenogevnentilå læresegselv.Denne
blandingenavformelloguformellkompetansegjør
i framtidenogsådennestudentensværtattraktiv i
arbeidslivet.Manutdannes ikkeforoppgaveløsning,
menforhåndteringog løsningavutfordringer.Dette
åpenbarersegmerogmer i samfunnet,oggjelder
ikkebare inæringslivet.Deterkompetansesomer
minst likeviktig i foreksempelhelsevesenet,under-
visningssektorenogbyråkratiet.Dynamikk,flek-
sibilitetogkreativitet forblirpositivt ladedebegrep.
Hvanå?
Kommunikasjon mellom underviser og student
er nødvendig for at undervisningen skal bli god,
uansetthvaslags formdenhar. Informasjon,plan-
leggingogoversiktoverstudiet,ogkvalitet iunder-
visningenerselvfølgeligemomentåkreve fraden
somunderviser.Mendet sammeskalvikreve fra
studenten.Deter ikketilstrekkeligåbegunstigealle
andretilstedeværende iundervisningsrommetmed
sittoppmøte,ogdeter ikke tilstrekkeligåsidestille
undervisningsdeltakelsemedetkinobesøkog lesing
avensnill foreleserskortfattede,skriftligeoppsum-
meringavundervisningsinnholdet. Studentenmå
planleggebådestudietsittogdenenkelteundervis-
ningsøkt,deltaaktivt iundervisningenogarbeide
medundervisningsinnholdet ietterkant.Studenten
måaltsåselvstendiggjøresegselv,bådekortsiktigog
langsiktig.Påkortsiktforåskaffesegformellkom-
petanse, og på lang sikt for å skaffe seguformell
kompetanseomegen læringsomvilhastorbetyd-
ning for framtidig læring innenforarbeidslivet.Det
kan ikkebekreftesatkvalitetssystemreguleringenvi
har innenforhøyereutdanning idag fårstudentene
tilåvektleggebeggedissekunnskapsfaktorene.Det
erformangeeksemplerpådetmotsatte.Kanvihåpe
påatdetbrenneretblått lysforviljentilåøsemerog
meransvarforegen læringavstudentenesskuldre?
