48 |
UTDANNING
nr. 9/9.mai2014
Kronikk
matikk omtrent som fremgangen for de norske
elevene i sammeperiode,mensvenskeeleverskå-
rer fortsatt litt bedreenndenorske. For 4. trinn i
Sverigevardet ingennevneverdigendring i faglige
skår fra2007 til 2011.
Utviklingen i naturfag (8. trinn) for norske
elever er ganske lik den for matematikk. For-
skjellen til Sverigeutjevnesnoe fra2007 til 2011.
Svenskeeleverhaddeenmulig, svak tilbakegang.
I naturfag for 8. trinngjørnorskeeleverdet bra i
geofag (astronomi), som tidligere.
På4. trinnhaddeelever i bådeNorgeogSverige
enmerkbar fremgang i naturfag fra2007 til 2011.
Norskeeleverskårer fortsatt svakestavde to lands
elever,mennorskeelever er ett år yngreennde
svenske.
P-trykket: læringstrykk inasjonal
PISA-studieogpåvideregående
trinn 1 (vg1)
IPISAer elevene 15åroggår i 10. klasse. Elevene
blebedtomå tastilling tilpåstandeneomP-trykk
overvedåvelge sværtuenig (1poeng), uenig (2),
enig (3)ellersværtenig (4).Elevene, som trekkes
fraulikeklasser, grupperes etterkarakter i faget,
somdeselvoppgir.Forhvergruppebestemmesen
gjennomsnittligopplevelseav læringstrykk.Gjen-
nomsnitt for alle elevene somdeltar fra skolen,
blir skolens læringstrykk, somofte ligger rime-
lignær skalaensnøytralemidtpunkt, 2,50.Det er
imidlertidnoevariasjonmellom skoler.
For mer detaljer fra undersøkelsene vises til
Turmos artikkel.Her tarvi baremednoen funn.
Manfinner liten sammenhengmellomelevenes
opplevelseav læringstrykk inaturfagogdetkarak-
ternivåetde liggerpå i faget (Turmo2011:66, spalte
1). Viderefinnermanat 2prosent avvariasjonen
avnaturfagskårkan forklares statistiskmedvari-
asjonen i læringstrykkmellom skolene (Turmo
2011:68, spalte1).Deterensvak tendens tilat for-
holdetmellom lærerogelevererbedrevedskoler
der eleveneoppleverhøyere læringstrykk. Elever
ved skolermedhøyt læringstrykk rapporterer litt
større utbytte av skolegangen (Turmo 2011:73,
spalte2).Undersøkelsen forvg1konkluderermed
at læringstrykker et subjektivt begrep, etter som
eleveneopplever trykket «påfallende» forskjellig
i sammeklasse.Enslikundersøkelsekan ikkegjø-
res iPISA, derelevene trekkesut fraflereklasser.
Sammenligningenavvg1-ogPISA-elevene tyder
på at elever påvg1 har høyere læringstrykk enn
på 10. trinn. Det er neppenoenoverraskelse. At
elever påvg1 ogsåønskermer læringstrykk i en
eller annen form, kanhenge sammenmed svak
selvkontroll ogat prestasjonsnivået er blitt vikti-
gere. Studiene sier imidlertid ikkenoeomhvem
som ønskermer trykk, eller hva slags. Derimot
erdet en tankevekker, verdt å følgeopphvisdet
innebærer riktighet, at innvandrergutteropplever
et svakt læringstrykkpåvg1.
T-trykket: Timss’ analyseav lærings-
trykkpånorskeog svenskeelever
Det er skoleledernes vurderinger i Timss 2007
og 2011 som er data for Timss’ læringstrykk for
4. og 8. trinn. Timss bruker enmer kollektivis-
tiskdefinisjonav læringstrykkennPISA/Turmo,
ogpåpeker selvat T-trykket ikke samsvarermed
det«dagligdagse» læringstrykket.T-trykk (Timss
2013:19) bygger i hovedsakpå forventninger som
stilles til elevene, lærers læreplanforståelse, og
foreldrestøtte, altvurdert av skoleleder.
Forskningsspørsmål forTimss (2013:26): hvor-
danendring i læringstrykkpåvirker læringogom
detteeventuelt kan forklareutviklingavpresta-
sjoner.
Undersøkelsenviserpositivendring for lærings-
trykkpå8. trinn iNorge,men litenendring i Sve-
rige. T-trykket på 4. trinn viser ei svakt negativ
utvikling ibegge land, iNorge littpositiv for lære-
planer,mest negativ i begge land for foreldrenes
engasjement og støtte.
I studienbrukes avanserte statistiskemetoder.
Hervises tilkapittel2.3ogkapittel9 i (Timss2013).
Ut fraanalyserpåskolenivå,konkluderermanslik
(side41): «ForNorgeviservåredataat denposi-
tiveendringenav læringstrykk fra2007 til2011kan
forklare framgangen ibådematematikkognatur-
fagpå8. trinn fra2007 til 2011.»
Menmanåpner foratendringer i skårkanskyl-
des andre faktorer, både faktorer somTimsshar
målt og faktorer som ikkeermed i Timss. For 4.
trinnfinnerman at læringstrykk ikke forklarer
endringer i noen avde to landene. Dettedrøftes
s. 42–46.
Drøftingavbegreperog resultater
forP-trykkogT-trykk
Utforming av spørsmål og påstander til spør-
reskjemaer er et krevende arbeid. Når valget av
påstander ombegrepet først er gjort, blir andre
muligeområderutestengt.Formuleringersomser
braut, kanetter testenvise seg ikkeåværedet.
Påstandermåderfor testes omdeblir oppfattet
slikdet er tenkt og treffedetmanønsker åmåle
som læringstrykk. Påstandeneblirkjernen i slike
begrepsstudier.Oppnår ikkedataeneen tilfreds-
stillendekvalitet for såvel reliabilitet somvalidi-
tet,hjelperdet litemedstatistikk.Noeneksempler
følger, først omP-trykk.
Servi bort frapåstand3omutfordrendeopp-
gaver i P-trykket, virker deøvrigefire svært like,
spesielt 1og5, og2og4.Alledreier segom lærer-
trykk. Men spørsmål og svar må i for stor grad
tolkes, noe somkan svekke studien. Påstand 1 er
rettetmot enkeltelev,menhvilkeelevkategorier
opplevermest påtrykk?Er det faglig trykkunder
arbeidet eller er det press for åkomme i gang?Er
faglig trykk tilpasset elevenes forutsetninger og
prestasjoner?
Hva betyr påstand 2 om å fortelle elevene at
dekanbedreog5omåarbeidemye?Erdet noe
sombareblir sagt avog til i klassen?Rettesopp-
fordringenmot bestemteelevkategorier? I hvilke
sammenhenger?Blir det læringstrykkom lærer
bare sierdet?
Påstand4: hvem stillesdet høyekrav til?Opp-
fatterelevenehvemkravenerettesmot?Hvorvik-
tigeroppfølgingen foralledissehandlingene forat
det skal bli læringstrykk?
Påstand 3: Hvor stor del av elevene og hvilke
elevkategorier fårslikeoppgaveroghvorofte?Hva
erdet elevene svarerpå: erdetomde selvhar fått
slikeoppgaver, ellermedelever?Hvordanerdisse
tilpasset/utfordrende til ulikeelever?Hva legger
elevene i utfordrende?
OmP-trykkbasertpåde fempåstandenehadde
gitt som resultat at læringstrykkethar storbetyd-
ning for læring, ville det likevel hatt liten verdi
grunnetuklarhet.Resultatetkunnedablantannet
oppfattes slikat det bareer åpressepå i eneller
annen form, såoppnåsbedre resultater, altså ikke
nødvendigmedprofesjonelleundervisningskunn-
skaper.
At man ikke finner sammenheng mellom
læringstrykkogprestasjonerpåelevnivå i vg1, er
lett å forstå, dadet neppeerdemedbest karak-
terer somoppleverhøyest læringstrykk fra lærer.
At læringstrykket opplevesulikt forulikeelever,
er ikke«påfallende». At variasjon i læringstrykk
svarer for2prosentavvariasjonen i skår, forutset-
teratdata= fakta.
Heller ikkeTimss’ påstander om læringstrykk,
T-trykket, har en slikkvalitet at det i særliggrad
bidrar til nykunnskapomdettebegrepet. Noen
steder trengsbegrunnelse for at påstandenevir-
