Rett
påsak
Make itnew!
IKT
Norskskoleerverdensmester
iubrukteSmartboards.Hvor-
forhar ikke innholdogunder-
visningklartåfølgemedden
digitalerevolusjonen?
For 100år
siden sattnorskeeleverpå rader
og rekker, med læreren som foreleser og
dommer.Det gjørde fortsatt. I sammeøye-
blikkfinnes teknologienogmulighetene til
åmodernisereskolenrettutenforskolepor-
ten. Hvordankanvi ta i bruk teknologien
for at skolen skalmøte framtidens behov
og utdanne fleksible, kritiske og evnerike
arbeidstakere?Enoppvoksendegenerasjon
uten interesse forgullklokke,oghviskrav til
kompetanseennå ikkeeksisterer.Deteneste
vi vet, er at skolenmå læredem åhandle
effektivt ognytenkende i et samfunn som
bli mer komplekst for hvert teknologiske
gjennombrudd.
Selvsagt finnes det
lærere og skoler som
har klart å omfavne den digitale utvik-
lingen på en godmåte. Dessverre er disse
unntakene snarere enn regelen, noe som
stadigbekreftesavbådenasjonaleog inter-
nasjonaleundersøkelser.Opplæringen i én
av femgrunnleggende ferdighetererpreget
avenorme forskjellerhelt frakommunenivå
ogned tilhverenkeltklasse.
Ansvarethviler like
myepåde folkevalgte.
Denasjonalestrategienesomenganggjorde
oss først ogbest på IKT-bruk, bleavsluttet i
2008.Nåerogsåmyeavdenpolitiske inter-
essenborte.En tingersikkert: Svareter ikke
å sensurere bort Youtube og Facebook fra
skolens internetteller forbymobiltelefonen
somet forebyggende tiltakmot uroligheter
ogmobbing.Dersomdetteer skolenogde
folkevalgtes løsningpå samfunnsutviklin-
gen, gårvi baklengs inn i fremtiden!
Skolenhar regler
for alt frautforming av
stoler til luftkvalitet og temperatur,menvi
har tilgodeåhamodernekravomhastighet
pånettverkeller tilgjengeligedigitaleverk-
tøy for elevene. 80.000nye videregående
elever får tildelt sinegendatamaskin–hvert
år–utenatdet stilleskrav tilhvordandisse
skalbrukes.Etklasserommed30datamas-
kiner er ikkedet samme somet klasserom
hvornoenhar satt strømpå tekstboka.
Nårvi ser
påhva IT faktiskbrukes til iklas-
serommet, troner informasjonsinnhenting
og leveringavarbeiderpå topp,mensmer
læringsfremmende og utviklende arbeid,
som samarbeid om læringsaktiviteter og
arbeidmed elever utenfor klassen, ligger
langtbak.Resultateteratvihvertårutruster
norskeelevermed frykteligdyrenotatbøker.
Med forelesninger fra
HarvardogStanford
tilgjengeliggratis foralle,overalt,måviogså
tenkenytt om lærerens rolle somklassele-
der framfor foreleser.Det handler ikkeom
at lærernes arbeidsoppgaver blir erstattet
aven forelesningpånett. Snarere tvert imot
tror jeg lærerens rolle i klasserommet blir
annerledesogendaviktigereenn før.Vimå
tørreå tenkenyttomhvaen lærerskalvære.
I klasserommet har
vi verdensmest all-
sidige læringsverktøy. «Make it new!» sa
poetenEzraPounddamodernismenherjet
somverst.Det sammeburdevært sagt om
tradisjonelleundervisningsmetoder daden
digitale revolusjonen slo innover skolen.
BenjaminSkiakerMyrstad
påtroppende leder i Elevorganisasjonen
FOTO
PRIVAT
Språk
Slik lyderpåskebudskapet fraHedmarkFrp.De
vil ha folkeavstemningomvi fortsattskal ha
bådebokmål ognynorsksomskriftspråk. Fordet
blirsåvanskelig forelevenesommå læreseg
nynorsk.Detblir formye«dropout», somdet jo
heterpånynorsk.Ogdablirdetogsåmyenaving.
Ogdetblirdyrt fordetnorskesamfunnetogalle
skattebetalerne. Jegersåhjertensenig.Hvorfor
skal ungemenneskermåtte læreatdetheter
«hvit»påbokmål og«kvit»pånynorsk?Stakkars
krek.Ogdesomharsittetundermittkateter,
harogså fåttviteatdetheter«hviitr»pågam-
melnorsk, ogatdetheter«gvit» i noennorske
dialekter (GranpåHadelandogGvarv iTelemark).
Slikter til å fåhodepineav. Jegharvært lektor
og rektor i hundreår, og jegkjennersvetten i
klasserommet.
Selvgikk jegpå latinlinjen.Vårmatematikklæ-
rersyntesdetvar littkjedeligåunderviseoss,
han liktesegbedrepå reallinjen. Jegstrevdemed
algebra,morog farsørget riktignok foråskaffe
megenprivatlærer, sådetgikk til slutt.Mengeo-
metriengikkaldelesutmerketutenekstrahjelp.
Derformener jegatmankan fjernealgebra.Man
bør ikkegjørematematikktimenesåvanskelige
atnoen ikke fårdet til.Ogsåhar jegenkjepp-
hest: Eldrehistorieerheltbortkastet. Laoss
væreærligeogsi atmodernehistorieerviktigst.
Vi starternesteårmed1850. 17-åringerhar ikke
særligutbytteavå læreomgrekerne. Riktig-
nokerkulturensvuggeogdemokratietsspede
begynnelseavenviss interesse,mendetblir for
krevende.Ogdeternuetog fremtidensomerdet
viktigste.
Jegerofte i klasserommet, særlignåren lærer
ersykog ingenandrekanværevikar. Jegerså
glad i engelsk, fransk, norskoghistorieat jeg
spurter til timenårsjansenerder.Noenganger
er jeg littperfid, sist i enklassepåvideregående
trinn1 tok jegKiplingsdikt«If» («Hvis»). Jeg
trakkbevisst fremnoe fraurtiden.Mendetble
faktiskseier. Sånåvurderer jegåutsettepensjo-
neringanoenmåneder.
Takk til Fremskrittspartiet fordenomsorgen
partietviser formineelever. Kunnskapsbyrdener
tøff i brattebakkersom livet joer.
TerjeBjøro
rektorogVenstre-politiker
Folkeavstemning
nå!
45 |
UTDANNING
nr.9/9.mai2014
