![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0093.jpg)
■90
fru
L
ucie
W
olfs
liv se rindr in ge r
.
savner saa forfærdelig de fornøjelser, vi to havde sammen.»
Ja, dette savn delte jeg trolig med h a m ; det sagde jeg ham
ogsaa og fortalte tillige, hvilket trist humør jeg nu som oftest
havde, og endte med at sige:
«Ak,
J
o h a n n e s
,
der er nok
ikke nogen glæde at vente mer for mig.
Kan du fatte, hvad
der skal blive af mig?
Jeg forstaar det ikke.
Jeg klagede
min nød igaar for min veninde
M
i ne
S
i v e r t s e n
; men hun tro
ede jeg var gal,
da jeg fortalte om den smerte og længsel,
jeg følte ved ikke at faa anledning til at udtale, hvad der
rørte sig saa sterkt inden i mig.
’K a ’ er det, du siger,’ sagde
hun, ’smerte?
Har du da ondt noget sted?
O g længsel?
Du er jo hjemme, ka’ er det daa, du længes efter?’
’Men
forstaar du da ikke,
M
i n e
,
at jeg vantrives ved at sidde inde-
sperret med en spinderok eller et sytøi, det er jo ikke noget
for mig; jeg kan ikke holde det ud, nei, jeg vil noget andet.
Aa, men du forstaar mig vel ikke?’
’Nei,’ sagde Mme, ’det
har du ret i, naar du ikke vil arbeide som vi andre, ka’ skal
du da ta’ dig til ?
Kanske du vil følge med linedanserne
eller andet saadant pak ?
Aa, det er spot og skam at høre,
og det er virkelig synd i dine forældre, for alle folk, som jeg
har talt med, har kaldt dig for byens største heje, for du har
jo baaret dig ad som en gal og forarget næsten alle, som
traf paa dig, og man siger, at den grove gutten,
J
o h a n n e s
B
r u n
,
er den, som har skjæmt dig saa ud ; han er jo en, som
ingen andre børn kan omgaaes med, og baade du og han har
gjort nar af alle folk, saa man beder Gud bevare sig for
dere to.’ »
«Uf ja,» sagde
J
o h a n n e s
,
«naar du bryder dig om den
dumme
M
i n e
,
saa er det rimeligt, at du er trist.
Nei,
L
u c i e
jeg forstaar dig; jeg har den samme længsel efter noget, som
ikke alle kan forstaa; men nu skal jeg fortælle dig noget.
Har du hørt, at man nu her i byen skal begynde at spille
komedie?
Det er
O
l e
B
u l l
,
som har fundet paa, at vi selv
.nu skal faa os et theater, og at byens børn skal være med