17 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
den gamle allmennlærerutdanninga var, i og med
at den krever to utdanningsløp. Det krever store
institusjoner med bredt opptak. Jeg kan tenke meg
mer samarbeid med andre studiesteder når det
gjelder organisering og innhold. En tanke kan være
at man ikke har begge utdanningene på samme
sted, mener Johnsen.
Men først og fremst tror Johnsen at studentene
kunne vært tjent med en konkret endring det før-
ste året.
– Vi ønsker oss et felles første studieår. De som
vurderer begge utdanningene, kan dermed gjøre et
mer reflektert valg etter et år som er felles for begge
grunnskolelærerutdanningene. Det er ikke alltid så
lett for en 18-åring å velge, fastslår Johnsen.
Leder for følgegruppen, Elaine Munthe, sier
de ikke har tatt stilling til et felles første studieår
ennå.
– Vi er klar over at mange tar til orde for det,
men det er langt fra sikkert at det vil rette på
skjevfordelingen. Det kan være det bare utsetter
forskjellene ett år og dermed medfører et år min-
dre spesialisering rettet mot trinnene.
– Ond spiral
Studentene ved grunnskolelærerutdanningene i
Bodø synes imidlertid forslaget om felles første
studieår er en god idé.
– Et felles første år der man sammen går inn
på klasseledelse og pedagogiske fag, kan gi et mer
reflektert valg. Jeg har snakket med flere som sier
de ikke tenkte så mye over valget og at de i ettertid
gjerne ville valgt 1.–7. trinn i stedet, forteller Anja.
– Og hadde man hatt felles pedagogikk det
første året, kunne man kanskje få enda mer tid
til faglig dybde og undervisning i spesifikke fag
senere i utdanningsløpet, legger Kristine til.
De tre studentene, som engasjerer seg i Peda-
gogstudentene i Utdanningsforbundet, har også
andre forslag de mener kan gjøre grunnskole-
lærerutdanninga mer populær.
– Man må løfte statusen til yrket. Å gi bedre lønn
vil også kunne hjelpe, tror Anja.
– Man kan også informere enda bedre utad om
hvordan de to utdanningene skiller seg fra hver-
andre, mener Liselotte.
Anja, Liselotte og Kristine er fornøyde med
utdanninga si, selv om den foreløpig ikke klarer å
fylle alle studieplassene med nye lærerstudenter.
– Vi har det fint, vi som går her! Vi blir hørt og
har god kontakt med ledelsen. Det jobbes for å
gjøre det bra å være student. Vi får tett oppfølging
fra universitetet, sier Kristine.
– Men det er klart det er ulemper ved at stu-
dieplassene ved min utdanning ikke fylles opp. Få
studenter fører for eksempel til færre valgfag. Og
få valgmuligheter fører igjen til færre studenter.
Det kan bli en ond spiral sånn sett, tror Liselotte.
Flere studenter burde ta del i det gode miljøet de
opplever ved grunnskolelærerutdanninga, mener
de. Og jobbmulighetene er også gode i nordnorske
kommuner, som skriker etter nye lærere, mener
Anja.
– Vi ønsker oss flere medstudenter.
Ministeren vil bidra
til å øke søkertallene
Det er bekymringsfullt at det ikke er flere kvalifiserte
søkere til 1.-7.-utdanningene, mener kunnskaps-
ministeren.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
sier
til Utdanning at han synes det er bekymringsfullt
at det ikke er flere kvalifiserte søkere til utdan-
ningene for 1.–7. trinn.
– Vi vil trenge mange og gode lærere i årene
fremover. Læreryrket er et av samfunnets aller
viktigste, og vi vil jobbe videre med å styrke
søkingen til dette studiet, sier Isaksen.
– Hvordan skal dere klare det?
– I Lærerløftet har vi lansert en rekke tiltak,
som har det til felles at de over tid vil styrke yrkets
posisjon og gjøre utdanninga mer attraktiv. Vi vil
blant annet innføre karrièreveier i skolen, så man
ikke må gå ut av klasserommet for å rykke oppo-
ver, svarer ministeren.
Og ikke minst mener Isaksen at de nye karak-
terkravene vil bidra.
– Å heve karakterkravet for å komme inn vil
isolert sett føre til at færre er kvalifiserte til en
lærerutdannelse, men det er viktig å sende et sig-
nal om at dette er et yrke for de beste studentene.
Det er dessuten sannsynlig at strengere opptaks-
krav vil føre til mindre frafall underveis i studiene.
– Blant andre Universitetet i Nordland har mange
søkere som ikke engang er kvalifisert i henhold til dagens
krav. Vil ikke høyere krav føre til at enda færre er tilgjen-
gelige for læreryrket?
– På kort sikt kan man si det. I 2005 innførte
man karakterkrav i lærerutdanningen, noe som
førte til at det ble færre kvalifiserte søkere. Men
noen år senere hadde antallet kvalifiserte søkere
igjen økt og stabilisert seg på det gamle nivået. I
tillegg vil regjeringen påse at studiestedene tilbyr
et forkurs i matematikk slik at elever med for lav
mattekarakter har mulighet til å komme inn ved
å bestå en eksamen.
– Men har man tid til å ta høyde for en periode med
færre søkere, dersom framtida med prekær lærermangel
nærmer seg?
– Ja, Regjeringen har vurdert dette. Vi tror den
samlete strategien vil gjøre lærerutdanningen og
læreryrket mer attraktivt på sikt.
Kunnskapsministeren vil foreløpig ikke si om
det kan være lurt å slå sammen de to grunnsko-
lelærerutdanningene.
– Det er et interessant forslag, men ikke noe vi
vil ta stilling til nå.
FOTO
KUNNSKAPSDEPARTEMENETET
Torbjørn Røe Isaksen
