Aktuelt
Xxxxxxx xxxxxx xxxx
xxxxxx xxxx
Xxxxxxxxx
Xxxxxxx
Xxxxx
Bildetekst xxx xxx
xxx
FOTO
XXXX
Tittel
Tittel
Xxxx
Xxxxx
TEKST
NAVNETTERNAVN |
Tittel
Aktuelt
navn
Du spør om det har utvikla seg en kjønnsforskjell
i holdninga til sjukefravær. Hva svarer du hvis
jeg spør deg det samme?
Som forsker ønsker jeg å kunne svare med utgangs-
punkt i forskning. Denne kunnskapen har vi ikke
ennå, men vi holder på. Men jeg stilte meg sjøl
spørsmålet da jeg møtte to gamle kompiser nylig.
Den ene gikk løs på den andre med kritiske spørs-
mål om hvorfor han var sjukmeldt. Hadde ikke
kvinner vært mer omsorgsfulle overfor hverandre
i en slik situasjon?
Tror du meg når jeg sier at mange damer er lei
av å ha grinete, sjuke mannfolk tuslende rundt
seg på jobben?
Jeg sier ikke at kvinner snusker mer med sjukefra-
vær enn menn. Det jeg gjør, er å forsøke å åpne for
debatt og forskning med utgangspunkt i holdninger
til sjukefravær og hvordan vi opptrer når vi føler oss
sjuke, stressa eller slitne. Sjukefravær er et velferds-
gode, og ingen land i verden har så høyt sjukefravær
som Norge. Da er det betimelig å spørre om noe av
det vi bruker på sjukefravær, kunne gitt bedre vel-
ferd brukt på andre velferdsområder.
Du har trukket fram at nordmenn både er
friskere enn de aller fleste andre, og samtidig
mer sjukmeldte. Kan ikke en grunn til den gode
helsa vår være at vi tillater oss pauser, når vi
føler det trengs?
Nei, jeg tror faktisk det heller er motsatt. Sjukmel-
ding kan betraktes som en behandling, og som all
behandling har den ønskede virkninger og uøn-
skede bivirkninger. Vi har vært blinde for bivirk-
ningene ved sjukmelding. Folk kan for eksempel
bli sjukmeldt for konflikter på jobben. Jeg har ennå
ikke sett ett eksempel på at sjukmelding har løst
jobbkonflikter.
Du får holde en skoletime for det norske folk.
Hva skal den handle om?
Om sjukefravær og helse, at vi overvurderer
sammenhengen. Sjuk er ikke det samme som
sjukmeldt. Og så ville jeg snakket om de nye sjuk-
dommene, som ME, fibromyalgi og nakkesleng.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Jeg tror kunnskap kan sive inn i folk på ulikt vis.
Men ikke med straffelekse. Å vifte med peikefin-
geren synes jeg er ufint.
Hvilken kjent person ville du helst hatt
som lærer?
Det måtte vært fantastisk å få ha Jonas Gahr Støre
som samfunnsfagslærer i førsteklasse på videregå-
ende skole.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
«Bad pharma» av Ben Goldacre. Det er ei bok der
han legger den globale farmasøytiske industrien
under det kritiske mikroskopet.
Hvem er din favorittpolitiker?
Da må jeg svare Winston Churchill!
Han var da vel ikke særlig forbilledlig når det
gjaldt å ta vare på helsa?
Nei, på ingen måte. Det finnes vel snaut et bilde av
ham uten sigar. Og det sies at han drakk ei flaske
sprit hver dag. Men han levde også under et veldig
press. Som britisk statsminister under andre ver-
denskrig var han i en ekstremt vanskelig situasjon.
Men han var en handlingens mann og sikret seg et
svært solid ettermæle.
Og kan jeg få sende en hilsen? Jeg vil svært
gjerne høre fra dem som er uenige med meg, og
twitter-adressa mi er @A_Mykletun.
Arnstein
Mykletun (41)
Hvem
Seniorforsker ved
Folkehelseinstituttet,
professor, klinisk
psykolog og dr. psychol.
Aktuell
Skreiv i en kronikk i
Aftenposten 3. oktober
at kvinner har over 70
sjuke-
fravær enn menn, og at
denne forskjellen har
vokst lenge.
Han pirker i
sjukmeldingene våre
«Jeg har ennå ikke sett ett
eksempel på at sjukmelding
har løst jobbkonflikter.»
Helseforsker ArnsteinMykletun beundrerWinston Churchill, som
drakk ei flaske sprit hver dag og leda Storbritannia gjennomkrigen.
TEKST
KirstenRopeid |
FOTO
BeritRoald,NTBscanpix
