14 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Blant de blålilla
seteradene i et nesten tomt auditorium ved
Universitetet i Nordland sitter Kristine Lund Klippenvåg, Anja
Almås Tangeraas og Liselotte Karlstad. Liselotte er student ved
grunnskolelærerutdanninga for 1.–7. trinn, mens Anja og Kris-
tine skal bli lærere på 5.–10. trinn. Dagens forelesninger er over,
og nå diskuterer de tre hvordan de kunne fått flere studenter
til å ta lærerutdanninga i Bodø. De tuller med at det omtrent er
like ensomt i auditoriet under forelesningene til Liselotte som
nå når de sitter her helt alene. De ler litt. Men litt alvor ligger
det bak spøken også.
– Det er synd det er blitt sånn. Her i nord er det skoler med
én lærer og én klasse. Da er det nok kanskje behov for lærere
med bredde framfor dybde, sier Liselotte.
Tall Utdanning har hentet inn, viser nemlig at flertallet av
grunnskolelærerstudentene i Norge velger 5.–10. trinn, med
spesialisering i enkelte fag, framfor faglig bredde og undervis-
ning av de minste barna i skolen.
– Jeg tror kanskje ikke folk har satt seg ordentlig inn i valget
før de velger mellom 1.–7. og 5.–10. trinn, sier Kristine.
– Nye studenter velger nok større faglig dybde og valgfrihet.
Man kan velge bort fag på utdanninga for 5.–10. trinn. Det kan
man ikke ved 1.–7. trinn, fortsetter Liselotte.
Også Anja er enig i at det kan være en av årsakene.
– Det kan også ha med status å gjøre. Jobben som lærer på
1.–7. trinn blir sett på som et omsorgsyrke, selv om det ikke
er riktig. Det er ingen tvil om at barna på barnetrinnet trenger
gode lærere, sier hun.
Mange studieplasser står ledige
Utdanning har kartlagt hvor mange som studerer på sitt første
studieår ved grunnskolelærerutdanningene (GLU) i Norge. Sam-
menligner man antallet studenter med planlagte studieplasser,
viser tallene følgende:
• Rundt én av seks studieplasser ved lærerutdanningene for
1.–7. trinn står ledige. I overkant av 1200 studenter studerer i
dag ved de rundt 1500 studieplassene som utdanner lærere til
de minste skolebarna.
• Mens store byer somOslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim
fyller opp studieplassene for begge grunnskolelærerutdannin-
gene, har enkelte høgskoler og universiteter svært få studenter
på 1.-7.-utdanningene. Rekrutteringsproblemene er størst i
Nord-Norge, der over halvparten av studieplassene står ledige.
• De fleste studiestedene har nok studenter til 5.–10. trinn.
Mange steder er det også flere studenter enn planlagte studie-
plasser ved denne utdanningen, og det gjør at det på landsbasis
er fullt hus med lærere på utdanningene for mellom- og ung-
domstrinnet.
Tallene ble hentet inn fra de ulike høgskolene og universite-
tene i midten av september og gjelder i hovedsak de ordinære
campusutdanningene.
Mister viktig kompetanse
Forskjellen mellom de to studieløpene oppstår til tross for at
det er minst like mange primærsøkere til 1.–7. trinn som til
5.–10. trinn på landsbasis. Med andre ord takker mange stu-
denter nei til studieplassene de blir tilbudt ved utdanningene
for 1.–7. trinn.
Elaine Munthe er leder for Følgegruppen for lærerutdan-
ningsreformen, som har som oppgave å følge utviklingen (av
GLU) etter at den gamle allmennlærerutdanningen ble delt i
to ulike grunnskoleutdanninger i 2010. Hun er også dekan
ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger,
som bare har fylt opp litt over halvparten av studieplassene
ved 1.-7.-utdanningen. Munthe sier følgegruppen har påpekt
problemet med at færre velger 1.–7. trinn etter oppdelingen av
grunnskolelærerutdanningene.
– Skjevfordelingen er en alvorlig utfordring. Det er viktig at
det tas grep for å rette opp i den. Dette gjelder både skjevforde-
ling innen hver utdanning, men også fordeling av kvinner og
menn på utdanningene.
Munthe mener skolen går glipp av avgjørende kompetanse.
– Studenter som velger 5.–10. trinn, vil ikke være kvalifi-
serte til å undervise på 1.–4. trinn. Denne spesialkompetansen
er særdeles viktig for elevene og skolene.
I likhet med studentene i Bodø tror Munthe at en av årsakene
til at flere ønsker seg til 5.–10. trinn, kan være at de får mer
valgfrihet under studieløpet. Hun tror også at studenter tror 1.–7.
trinn er et mindre fleksibelt valg. Munthe påpeker imidlertid
Halvparten av
plassene står
tomme
Grunnskolelærerstudentene vil undervise
de eldre barna framfor de yngste.
Én av seks studieplasser ved lærerutdanningene
for 1.–7. trinn står tomme. I nord er over
halvparten av studieplassene ledige.
TEKST OG FOTO
TorkjellTrædal
Hovedsaken
LEDIGE STUDIEPLASSER
«Skjev-
fordelingen
er en alvorlig
utfordring.»
Elaine Munthe
leder for Følgegruppen
for lærerutdannings-
reformen
