16 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
for lærerutdanning og pedagogikk ved Norges
arktiske universitet i Alta. Samtidig forteller han
at delingen av studiet har hatt uheldig effekt på
søkertallene i Finnmark.
– Den første tendensen vi så, var større søking
til 5.–10. enn til 1.–7. Tidligere tok vi opp studenter
til allmennlærerutdanninga hvert år, mens vi nå
er nødt til å ha alternerende opptak, opptak hvert
annet år, mellom 1.–7. og 5.–10. trinn. Det gjør at
vi mister potensielle studenter hvert år, og det er
et problem når Finnmark-skolen er desperat etter
lærere, konstaterer Nesheim.
Ønsker seg ny organisering
Også i Nesna forteller dekan Hanne Davidsen
om færre søkere til 1.–7. trinn enn til 5.–10. trinn
etter delingen av allmennlærerutdanninga. De har
derfor, i likhet med Alta og Bodø, lagt opp til mer
fleksible studier.
– Siden 2011 har vi lagt om utdanninga til å
være mer geografisk basert. Det var stort behov
for lærere til barnetrinnet, men få søkere. Vi
samarbeider derfor med kommuner og har flere
utdanninger som baserer seg på lokale samlinger,
nettundervisning og regionale grupper.
Gisle Johnsen ved Universitetet i Nordland sier
en mulig løsning for å rekruttere flere lærerstu-
denter er mer samarbeid på tvers av utdannings-
institusjonene.
– GLU-modellen er mer sentraliserende enn det
Hovedsaken
LEDIGE STUDIEPLASSER
Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen har
som ambisjon at det ikke skal være noen ufag-
lærte lærere i Norge innen 2020.
På tross av
mange ufaglærte lærere og manglende
søking til skolene har Helga Pedersen og Arbei-
derpartiet en ambisjon om at det ikke skal være
noen ufaglærte i norsk skole innen 2020. Det er
seks år til – litt lenger enn framtidens femårige
lærerstudium.
– Det er ikke lenge til 2020. Hvordan kan det være
mulig med bare faglærte lærere innen så kort tid?
– En måte er å gi ufaglærte lærere bedre mulig-
heter til å ta praktisk-pedagogisk utdanning sam-
tidig som de jobber i skolen. Flere høgskoler har
gode tilbud via nettstudier som kan utvikles og
skreddersys til de som mangler pedagogikk, sier
Pedersen.
Hun vil spesielt løfte kompetansen til de
ufaglærte som har jobbet i skolen i minst tre år.
Pedersen ønsker at flere fagpersoner skal velge
læreryrket.
– Vi kan ha en mer fleksibel PPU-utdanning og
innføre prosjekter som knytter ingeniører, mate-
matikere, forskere og andre med høy kompetanse
til skolen. Hvis de kan undervise i skolen, vil de
kunne bidra til å styrke skolens fagmiljø.
– Spesielt studiestedene i nord sliter med å fylle stu-
dieplassene ved 1.–7. trinn. Hvordan kan man utligne
forskjellene?
– Man kan ha økonomiske insentiver og igjen
jobbe systematisk og målretta med å rekruttere
voksne som har en annen type grunnutdanning.
Kan de tenke seg å jobbe i skolen, bør det legges
økonomisk og praktisk til rette slik at de kan ta
lærerutdanning som tilleggsutdanning.
Pedersen mener Kunnskapsdepartementet bør
finne ut av hvorfor studentene velger som de gjør.
– Kan det være aktuelt å organisere GLU annerledes,
for eksempel ved å ha et felles første studieår?
– Jeg synes vi bør være åpne for å organisere
annerledes og at deling kanskje bør kunne skje
senere. Særlig fordi vi vet lite om hvorfor studen-
tene velger som de gjør.
– Ingen skal være ufaglærte
FOTO
ARBEIDERPARTIET
Ved universitetet i
Nordland
fylles under én
av tre studieplasser opp
ved grunnskolelærerut-
danninga for 1.–7. trinn.
Helga Pedersen
