8 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Ett av tiltakene
i regjeringens «Lærerløft» inne-
bærer at titusenvis av lærere må etterutdannes med
30–60 studiepoeng innen norsk, matematikk og
engelsk. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltids-
studier. Målet er at lærerne skal få mer kunnskap
i fagene de underviser i. Tiltaket vil koste rundt én
milliard kroner årlig.
I pressemeldingen begrunner Kunnskapsde-
partementet (KD) tiltaket med at «det er grundig
dokumentert i forskningen at elevene lærer mer
når lærerne er faglig sterke». KD viser blant annet
til John Hatties metaanalyse fra 2009.
– Sett ut fra metaanalysene fra feltet, er den for-
muleringen for sterk. I Hatties analyse står dette
langt, langt nede på listen over hva som virker på
elevenes læring, sier Thomas Nordahl, professor i
pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, til Utdan-
ning.
Ikke nok forskning
Den mest omfattende analysen i utdanningsforsk-
ningen er John Hatties «Visible learning». Han
sammenfattet over 800 metaanalyser av hva som
påvirker elevenes læring. Hattie konkluderte med
at det er vanskelig å finne bevis for at lærernes
fagkunnskap er viktig for elevenes læring.
I et intervju med Utdanning i 2011 sa Hattie at
man likevel bør anta at de med sterke fagkunnska-
per har større potensial som lærere, men at lærere
først og fremst må få trening i hvordan de best kan
undervise.
Han får støtte av en annen anerkjent ekspert i
utdanningsforskning, Dylan Wiliam, som er pro-
fessor ved Institute of Education ved University of
London. Han mener det har vært en feilslutning at
man de siste tjue årene har basert kursing av lærere
på at de mangler viktig fagkunnskap. «Resultatet
har vært lærere med mer kunnskap, men som
ikke er mer effektive i praksis» skriver Wiliam i
«Teacher quality: why it matters, and how to get
more of it». Han mener at et bedre læringsutbytte
for elevene, først og fremst er avhengig av at lærere
må bli enda bedre i hva de gjør i klasserommet.
Lærerløftet
Forsker mener regjeringen p
20 prosent av barneskoleelevene opplever dårlig inneklima
Hver femte elev i Norden mener inneklimaet er veldig dårlig, og hver tredje elev sier de ikke lærer
nok av samme årsak, ifølge en rapport fra danske Center for Undervisningsmiljø. Danskene har de
verste skolene, Norge er midt på treet, og svenske skoler har minst inneklimaproblemer, ifølge VVS-
forum.no
Aktuelt
Regjeringen vil bruke én milliard kroner årlig på lærernes etterutdanning.
Professor Thomas Nordahl er redd det er å kaste bort pengene.
TEKST
JørgenJelstad |
Bakgrunn
Nylig presenterte
regjeringen «Lærerløf-
tet», en liste med tiltak
for skolen:
O
Alle lærere i barne-
skolen skal ha minst 30
studiepoeng i norsk,
engelsk og matematikk.
O
På ungdomstrinnet
kreves 60 studiepoeng
i fagene. 38.000 lærere
må derfor få videreut-
danning. Regjeringa vil
lovfeste rett og plikt
for lærere til dette.
O
I dag kan kompetan-
sekravene til lærere
fravikes. Denne ordnin-
gen avvikles i løpet av
en tiårsperiode.
O
Regjeringa vil også
opprette et veiled-
ningskorps som skal
hjelpe kommuner som
sliter med å få gode
resultater i skolen.
Fylkesmennene skal få
plikt til å identifisere
disse kommunene.
– Regjeringen under-
vurderer
betydningen av
å utvikle den kollektive
skolekulturen, sier Thomas
Nordahl, professor i
pedagogikk.
ARKIVFOTO
TOM-EGILJENSEN
– I internasjonal forskning vil man nok si at
lærernes fagkunnskap har begrenset effekt på elev-
ers læring. Kombinert med andre kompetanser en
lærer har, vil det kunne gi effekt, sier Nordahl.
– Begrenset effekt
– Regjeringen undervurderer betydningen av å
utvikle den kollektive skolekulturen. Politikerne
risikerer at dyre tiltak ikke får de resultatene de
har ambisjoner om, sier Nordahl.
– Hva slags effekt får 30 til 60 studiepoeng i norsk,
matematikk eller engelsk på lærerkvaliteten?
– Hvis du skal stole på internasjonal forskning,
vil det være relativt begrenset. Vi vet at læreren er
viktig, men dette er et tiltak som kun støtter indi-
viduelle lærere. Lærere er avhengig av gode sko-
ler med god skolekultur, hvor lærere samarbeider,
reflekterer og prøver ut ting, sier Nordahl.
Han mener tiltakene mer bør rettes mot å utvikle
god skolekultur.
Støtter tiltakene
Direktør for Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi
Lillejord, mener regjeringens skjerping av kompe-
tansekravene for lærerne er fornuftig.
– Internasjonale sammenligninger, blant annet
Timss, viser at norske lærere har for dårlig fag-
kunnskap. Mange lærere i Norge underviser på litt
for høye trinn med litt for lav formell kompetanse.
Dette er en fornuftig vei å gå, sier hun.
Hun understreker at manglende fagkunnskap
ikke er lærernes skyld: – Det er noe politikerne må
ta ansvar for gjennom de veivalgene som er gjort,
sier hun.
Hun synes det er vanskelig å uttale seg om at det
er grundig dokumentert i forskning at elevene lærer
mer når lærerne er faglig sterke.
– Dette er et uoversiktlig felt, og det er store dis-
kusjoner internasjonalt om disse tingene. Vi vet
ikke nok om dette ennå, sier Lillejord.
Hun mener det blir kunstig å skille mellom en
lærers fagkunnskap og pedagogisk kunnskap.
– Dette veves sammen i yrkesutøvelsen. Her
handler det om å være dyktig på begge områder,
og særlig om samspillet mellom fag og pedagogikk,
sier hun.
Hun tror at lærere med god fagkunnskap føler
seg tryggere i jobben.
Mener å ha dokumentasjon
Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post at de
har dokumentasjon for å bruke begrepet grundig
dokumentert. De viser blant annet til en forsk-
ningsoppsummering fra Dansk Clearinghouse som
påpeker en sammenheng mellom faglig dyktige
lærere og elevenes læringsutbytte. De mener også
å ha støtte i en studie fra år 2000 som viser en
positiv sammenheng mellom lærernes faglige og
pedagogiske ferdigheter og elevenes læringsut-
bytte. Departementet skriver at Hatties forskning
