Utdanning nr 09-2014

Mitt tips | 20 Kulturskolenkommertilbarnehagen

Reportasje | 26 Hotell fordigital avrusing

Portrettet | 28 PåVildesveier Gylneøyeblikk | 33 Åhoppe idetellerei

www.utdanningsnytt.no 9.MAI2014 9

Venterseg lønnshopp

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 9.MAI2014 9

KnutHovland Ansvarligredaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef fornett,deskog layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

12

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: FORANHOVEDOPPGJØRET Iårkanbarnehagelærernestariffopp- gjørbli stormfullt. Ifølgeplasstillits- valgtJørnEndresener lønndetklart viktigsteforåfåfleremenntilå jobbe i barnehager.Oghanharværtmedpåto streikerogerklartilentredje.

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Gylneøyeblikk Åforeleseeller ikkeforelese, varspørsmå- letdennegangen.Villedensjenerteeleven greieetforedrag iplenum?

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Debatt Kronikk

4

40 46

Aktueltnavn Hovedsaken Kortoggodt Ut i verden Reportasje Portrett Friminutt Gylneøyeblikk Mitttips

10 12 18 19 20 22 28 32 33 34 36

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lovog rett Fraforbundet

50 55 56

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Mitt tips Rytme, dansoghopp, lytting, roligsangogenbånsull til slutt.SonnyHolthfra Bærumkulturskole iAkershusbesøkerBlåveiskrokenbarnehageéndag iuka.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

Påtavla Innspill

2 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Utdanningpånettet IUtdanningsnettutgavefinnerdublantannet løpendenyhetsdekningogdebatt, utgaverav bladet ipdf-formatogsomeblad, samt informasjonomutgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder KnutHovland | Ansvarlig redaktør

Fulltmulig åunngåkonflikt

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Det gikk somdeflesteventet: Tidlig om ettermiddagen 30. aprilbledetbrudd i forhandlingene ibådeKS-området, statenogOslokommune.Dermedgåroppgjørene tilmek- lingdennegangenogså,deteretterhvertblitten fast tradi- sjonher i landet.Partenebedyrerpå forhåndatdevil gjøre alt dekan for åkomme i havnmed forhandlingene innen fristen somer satt,mendet går stort sett likedårlighver gang.DeflestemedlemmeneavUtdanningsforbundet er omfattetavoppgjøret iKS-området,og ledelsen iKSvisste selvsagtatet tilbudomen lønnsøkningpå3,1prosent ikke kunneaksepteres. Spesielt ikkemeddet storeetterslepet lærernehar. Oppgjøret iprivat sektor endteoppmeden rammepå3,3 prosent, og de ansatte i kommunene og statenkan ikke godtanoemindreenndet. Tvert om:Medden lønnsutvik- lingenvi har sett de sisteårene, er det all grunn til å seen noehøyere lønnsramme i offentlig sektor. For lærerneer tallenehelt entydige,menogsåbarnehagelærere, ledere i barnehageog skoleogansattevedhøyskoler oguniversi- teterhargrunn til åventeetgodt resultat i 2014-oppgjøret. Kravene somUnioogdeandrehovedorganisasjonenehar fremmet, erpå ingenmåteuansvarlige,deerheltnødven- dige–både foråsikrerekrutteringenog foråhindreat folk forsvinnerover til bedrebetalte jobber i privat sektor. Den saken somdet ogsåmåfinnes engod løsningpå, er arbeidstidsordningen for lærerne.HerharKSgått tilbake pånoenavsineopprinneligekrav,men fortsattgjenstårdet engoddel før lærerneog forhandlingsledernekan svare ja.Det handler omå få til enavtale somer bestmulig for norsk skole, og som sikrer at lærerne får gjort en skik- kelig jobbmens elevene er på skolen. Det siesmyepent omutviklingenavkvalitet i skolen,mendet blir ikkemye kvalitetsutvikling igjendersom lærerneblirpresset inn ien ordningsom ikkeer til å levemed.Nåmå i stedetalt settes innpåå fåenavtale somdet er bredenighet om, og som kanvarenoenår framover.Den stridenvi harhatt nesten annethvertår i siden1980-tallet,kan ikke fortsette,denblir forenergitappende. Hvis både partene ogRiksmekleren gjør jobben sin de nesteukene,erdet fulltmuligåunngåenopprivendekon- flikt i sluttenavdette skoleåret. For regjeringen– somhar sattmye av sinprestisjepå å løftenorsk skoleognorske lærere–vil enkonflikt væreet kraftig skudd for baugen. Mende største tapernevil væreelevene.Det perspektivet håpervi alleharmed seg inn i denvanskelige,men slett ikkeumuligemeklingen somnåer i gang.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

28

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening Forsidebildet –Vimåoppfemti til seksti tusenkroner i lønn, ogdetmå komme idesentraleforhand- lingene, siertillitsvalgtog barnehagelærerJørnEndre- senomvårensoppgjør. HererhanpåturmedSivert SteensenogSamanthaAkimi- gisha iÅrstadbydel iBergen. Foto:EivindSenneset

Portrettet –Detharvært littvanskeligåfinneuthvem jeg er, sierVildeBjerke, datteravtokjentekunst- nere.Hunholder forestillingerforbarn, lager viser, komponererogholderkonserter. 22

PoeterfraheleNorden inntokHamarunder festivalenforsamtidspoesi.Her leserTorgeir RebolledoPedersenfrasinnyebarnebok. Poesi forbarneører

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Aktuelt

Mangefinske lærereutsettesforvoldogmobbing AvFinlandscirka100.000 lærereermerenn10.000blittutsattforvoldpåarbeidsplassen. Nærmere35.000 lærereerblittmobbetellerutsattfordårligoppførsel, ifølgeenferskundersø- kelsefradenfinske lærerorganisasjonenOAJ, sompresenterespåderesegnenettsider. Undersøkelsensier ikkenoeomdeter kollegerellereleversommobberellerutøvervold.

Hovedtariffoppgjøret 2014 Fullskjæring

Detblebrudd i forhandlingene ioffentligsektor iåretshoved- tariffoppgjør.DenneukabegynteRiksmekleren jobbenmedåfå partenetilåblienige.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

skullebli enige innen fristennatt til 1.mai. Meldingeneombrudd i offentlig sektorkompå løpendebånd. Ved 16-tiden30. aprilmeldte for- handlerne idet statligeoppgjøretatdebrøt.Enhalv time senerekom sammemelding fraUniokom- mune, og likeetterpåmeldte forhandlerne iOslo kommuneat ogsådegikk fra forhandlingsbordet meduforrettet sak. –Det økonomiske tilbudet fraKSeruaksepta- belt, sierRagnhildLied, forhandlingsleder iUnio kommune. Lied har lenge sagt at dette oppgjøret ville bli vanskelig. – Vi har hatt god framgang i forhandlingene, men innenforflere temaer avstanden fortsatt for stor til at vi kom fram til en forhandlingsløsning, sierRagnhildLied. Lied sier atUniokommunehar lagt resultatet i frontfaget tilgrunn forsittkrav. I tilleggharhun tatt Framdriftsplan tariff2014 Meklingenbegynte5.mai, forOslokommune 6.mai. Fristenermidnattnatttil26.mai. Eneventuell streikvil tatilmorgenenmandag 26.mai.

Mandagog tirsdag denneukamøttespartene til mekling hos Riksmeklingsmannen etter at for- handlingene i både stat, kommuneogOslokom- mune ikke førte fram.Atpartenemåtte fåhjelpav riksmekleren, ernoeflerehadde spådd.KS’ for- handlingssjef PerKristianSundnesogUniokom- munes forhandlingslederRagnhildLied er blant dem sompå forhåndhadde sagt atmekling ikke erusannsynlig. DaKSonsdag30. april svartepåUnioskravom enrammepå3,8prosent,medet tilbudpå3,1pro- sent,vardetnok ikkemangesomså forsegatman Tariffområdene KS (kommunesektoren)erdetstørstetariffom- rådetforUtdanningsforbundetmedover93.000 medlemmer; defleste lærere, skoleledere, førsko- lelærereogstyrere. Oslokommune eretegettariffområde, derUtdan- ningsforbundetharover8000medlemmer.Sam- mensetningenavmedlemmerer likden iKS. Blant statligeansatte i høgskoler, universiteterog kompetansesentraharUtdanningsforbundetover 2200medlemmer. Spekter omfatterendel tidligerestatligevirk- somheter, blantannethelseforetakenehvor Utdanningsforbundethardeflesteavsine800 medlemmer. I PBL (privatebarnehager)harUtdanningsforbun- det5800medlemmer. Utdanningsforbundethar1500medlemmer innen høgskole, universitetogkompetansesenter (HUK) i Virke (tidligereHSH), somomfattermedlemmer i privateskolerogbarnehager. I KA (Kirkensarbeidsgiver-og interesseorganisa- sjon)harUtdanningsforbundet rundt190medlem- merpå100arbeidsplasser, deflestebarnehager. Utdanningsforbundethar rundt500medlemmer i denprivatebarnehagekjeden FUS-barnehagene .

hensyn til etterslepet ikommunal sektor. –Dabetyrdet en rammepå3,8prosent.KShar erkjentatdeteretetterslep.Derforerdetuaksep- tabeltatdekommermedetøkonomisk tilbudsom liggerklartunder frontfaget.Enskullenesten troat KShar bommet og trukket fraetterslepet i stedet forå leggedet til, sierLied. Hunmenerogsåat størrelsenpå lønnstilleggene

–Vihargjennomførtkonstruktiveforhandlin- ger,ogviharkommet langtpåmangepunkter, menrettførforhandlingsfristenutløpererdet fortsattforstoravstandtilatvikanklareåbli enigeutenhjelp, sierforhandlingsleder iKS, PerKristianSundnes, ifølgeks.no. Sundnesbeklagerat partene ikkeklarteåkomme imål,men innrømmerathan ikkeerveldigover- rasket. –Nei,vår sektorhar spesielt storeutfordringer i detteoppgjøret. I tillegg til det ordinærehovedta- riffoppgjøret somerkrevendenok, skal vi denne gangogsåbli enigeomennyarbeidstidsavtale for lærerne,etnytt lønnssystem, samtennyhovedav- tale.Derfor er det ikkehelt overraskendeat vi nå måkonstatereatvi trengerhjelp fraRiksmekleren foråkomme imål.Men jegvilunderstrekeatvihar ført reelleoggode forhandlinger, ogat alleparter har arbeidet for at vi skulleklaredetteutenmek- ling, sierSundnes. KSer ikkeoverrasketoverbruddet

4 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Halvpartenav lærerstudentenevedHiSTharsluttet Nesten halvpartenav lærerstudentenesomstartetutdanningenhøsten 2010vedHøgskolen iSør-Trøndelag, harnåsluttet.Avde434studentene somstartetpåstudietforsnartfireårsiden, erbare236 igjen, skriver Høgskoleavisa.

Småsvenskekommunertaperskolebidrag Densvenske regjeringahar brukt3,5milliarderkronerhvertårdesisteåra forå redusereulikhetene idensvenskeskolen.NåharSkolvärket, detsvenske utdanningsdirektoratet, konkludertmedattiltakahellerøkerforskjelleneenn minskerdem, skriveravisaDagensNyheter.

Frontfagsmodellen Avtaleområdermedstort innslagavkonkurranse- utsattvirksomhetgår inn i tariffoppgjøretførst. Utfalletfungerersomnormforandretariffområ- dersomforhandlerseneresammeår. Etterslep Manglende lønnsutviklingforgruppersom i løpet aventariffperiode ikkeharhatt lønnsglidning, det vil si lønnsutviklingviaandretilleggenndemsom gis i sentraletariffoppgjør, ellermindre lønnsglid- ningenngjennomsnittet. –Tilbudetvilleøke lønnsforskjellene Alledefirehovedorganisasjoneneforstatlig ansatte,LO,Unio,YSogAkademikerne,beskyl- dermotpartenforåutvisesvært liteforhand- lingsvilje. Statlig sektor har bedt omet lønnsoppgjør som tilsvarer det somble fremforhandlet i frontfaget, på3,3prosent, pluss et beregnet ettersleppå0,5 prosentpoeng fra forrigeoppgjør. –Vårthovedkraverenreduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbudvilleøke lønnsforskjel- lene.Tilbudeterdramatiskdårligogensøknadom brudd. Den innvilges, sier Sigrid Lem, forhand- lingsleder forUnioStat, ifølgeNTB. Statens personaldirektør Merethe Foss sier industrienogflereetterfølgendeoppgjørhar blitt enige innenfor en ramme somkonkurranseutsatt industrikan tåle. –Kravene i detteoppgjøret er imidlertid langt utenfor frontfagsrammene. Statligeansattebør få en rimelig lønnsutvikling, men staten kan ikke være lønnsledende. Hun peker på at tallene som ble lagt frem av tekniskberegningsutvalgviser at statsansattede siste tiåreneharhatten lønnsutviklingpå linjemed industrien.

Unios forhandlingsdelegasjon iOslo-oppgjøret, vedTerje VilnoogSiljeNaustvik, brøtmedarbeidsgiver likeetter statogkommuneonsdag30. april. FOTO: STIGKÅREBRUSEGARD.

– Ingenvilje iOslokommune

–Oslokommuneviser ingenviljetilåkomme oss imøteøkonomisk, sierforhandlingsleder TerjeVilno iUnioOslo. – Heller ikke på andre viktige områder viser kommunen vilje til å forhandle. Derfor brøt vi forhandlingene, sierVilno ifølgeunio.no. Hovedkravet iårets lønnsforhandlingereratden økonomiskerammen foroppgjøretminstmåvære pånivåmed industrien samlet. I tillegg til at etter- slepet, spesielt i skolesektoren,måkompenseres. –Viharkrevdenøkonomiskramme foroppgjø- ret på3,8prosent.Det ville sikret høyt utdannete i Oslo en lønnsutvikling på linjemed industrien samlet ogkompensert foretterslepet, sierVilno. Unioskravvil gi tilleggoppmot 50.000kroner for demed lengst utdanningogansiennitet i sko- leverket, samt oppmot 30.000kroner for ansatte innenfor sykepleiergruppeneogpedagogisk leder i barnehage. Oslokommuneopplyserpå sinenettsider at de blantannetharprioritertå leggerammen fra front- faget tilgrunn foroppgjøret:–Videreharvipriori- tertenprofil forårekruttereogbeholdekompetent arbeidskraft, forenklinger av avtaleverket og økt handlingsrom for lokal lønnsdannelse idenenkelte virksomhet i kommunen, heterdet i uttalelsen fra kommunen.

til demmedhøyereutdanninger for lave, i tillegg til atpottener for liten. –Foratkommunesektorenskalværeenattrak- tiv arbeidsplass for arbeidstakere med høyere utdanning,må lønnsnivåetheves, sierLied. MenhununderstrekeratKS tydeligvishar lyttet til lærerne. –Dehargått tilbakepånoenav sinekravoggir et tilbud om en sentral arbeidstidsavtale. Det er positivt,mendet er fortsatt stor avstand.Detteer enkamp forå forsvareviktigeprinsipper, sierLied. Hunmeneravtalenmåsikreetminimumav tid til for-ogetterarbeid. –Detvilgi lærerne tid tilå forberedegodunder- visningog følgeoppelevene.Deterheltuaktueltå gjøreendringer somvil økeantall undervisnings- timer, sier forhandlingslederen. Forhandlingene i offentlig sektor endtemedbrudd.Nå meklesdethosRiksmekleren.Oppgjøret iKS-områdeter detstørsteforUtdanningsforbundet.Forhandlingsleder i UnioRagnhildLiedogforhandlingsleder iKS,PerKristian Sundnes. FOTO: PAALM.SVENDSEN

Allekravogtilbud iKS-området, statligsektorogOslokommunefinnerduher: utdanningsnytt.no/kravogtilbud2014

5 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014

Aktuelt

Holmboeprisen2014tilTorArneMjølund TorArneMjølund iKristiansandervinnerenavHolmboeprisenforgodmatematikkundervisning. –TorArneMjølundtildelesHolmboeprisenforsittengasjementmedåutvikleenmatematikkun- dervisningsomfremmermatematikkforståelsenogmotivasjonentilelevene, sierstyrelederArvid Siqveland iNorskmatematikkråd ienpressemelding.

Søkere tilhøyereutdanning Enmindredelavsøkernevil

Interessenforåtautdanningsombarnehagelærerholder ikketrittmed dengenerelleøkningen iantall søkeretilhøyerestudier.

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no ogJørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Antall søkere til barnehagelærerutdanningenhar øktmed5,6prosent siden2011,men i sammeperi- odehardet totaleantall søkere tilhøyereutdanning øktmed8,2prosent. Selvomantall førstevalgsøkere til barnehage- lærerutdanningenøker, er det dermedennegativ utviklingsettmotdet totaleantall søkere tilhøyere utdanning. 2011 ervalgt somutgangspunkt fordi detvarda rekrutteringskampanjenGlød startet. – Jeg spretter ikke sjampanjekorken for barne- hagelærerutdanningen,mendeterbraatdeteren økning, sierkunnskapsministerRøe Isaksen (H) tilUtdanning. –Dere skriver at det har vært 5,6 prosent oppgang siden2011,damanbegyntemedGlød-prosjektet.Menhvis man serpåden totaleutviklingen i søkere, erdenhøyere, medover åtteprosent. Er ikke tendensen for barnehage- lærerutdanningen egentlig negativ når det kommer til popularitetblant søkerne? – Det går opp, men sammenlignet med den generelleøkningen i søkere, harman ikke så stor økningsomandre fag. Så jobbenmedå fåflerebar- nehagelærereer ikkeover, snarere tvert imot.Men deterpositivtat søknadstallene i absolutte tall går opp, sierRøe Isaksen. MenerGlød-kampanjenergod –Derehar videreførtGlød-kampanjen for å rekruttere flere tilbarnehagelæreryrket.Tyder ikkedettepåatkam- panjenharmislyktes? –Det tyder på at det ikke har vært så vellyk- ket som forrigeregjeringkanskjeså forseg.Menvi valgteåvidereførekampanjen i år, ogkampanjen mener jegharværtveldiggod. –Kanmansiatkampanjenharværtgodnårsøkertal- lene ikkehargått særligopp? – Innholdet i kampanjenharvært godt.Det var enfin reklamefilm, ogdetharvært et godt arbeid. –Menmanbrukerpengerpådette.Erdet ikke resultatet som teller? –Nettoppdet at resultatene ikkeerenvoldsom

oppgang i barnehagelærerutdanningen, gjør at vi hvert eneste år vurderer dette. Da vi kom inn i regjering, savi at vi videreførerGnist-ogGlød- kampanjene. Såmåvi taenvurderingnesteår,om detervelanvendtepenger.Viharogså fått tilbake- meldingeromatmangeer fornøyde.Noenharogså mentatkampanjengiren littensidig fremstillingav barnehageyrket.Enavutfordringeneerogsåat selv omveldigmangeungesieratbarnehagelæreregjør enviktig jobb, sågårandelen som svarer jakraftig nedhvismanspørommanserpådet somen faglig utfordrende stilling, sierRøe Isaksen. –Men er du enig i at tendensen er at populariteten til barnehagelærerutdanningenblant den totale søkermas- senerpåvei ned? –Nei,deter ikkeriktigåsi. Iabsolutte tallgårdet opp, ogdet er enprosentvisøkning.Men relativt setterdetenmindreøkningennøkningen iantal- let studenter som søker. –Sådet blir damindrepopulært blant de studentene som søker? –Dette er jo relative og absolutte tall. Relativt sett fårman ikke like stor andel avveksten som andre fag,men i absolutte tall erdet enoppgang. Det er littviktig. Foreksempel servi atdet i abso- lutte tallerennedgangpå faglærerutdanningen,på grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinnogpå barnevernsutdanningen, sierRøe Isaksen. –Menderebruker jodisseprosentmessigeøkningene i pressemeldingene foraltdet erverdt. – Jegmener det erpositive tall.Menvi serkri- tiskgjennomall pengebruk i departementet for å finneut omdener godnok. Vi sa tydeligat vi nå harvurdert det slikat vi kjørerkampanjeneett år til, så tarvi ennyvurderingavomvi skal fortsette åbrukepengerpådet. For resultatenekunnevært endabedre, det er jegenig i, sierRøe Isaksen. Sammenlignermedbunnåret –Dere trekker fortsatt framøkningen frabunnåret2008 for grunnskolelærerutdanningen. Når skal dere slutteå

Barnehage- lærer- utdanningen

Førstevalg-søkere: 2011:3084 2012:3775 2013:3085 2014:3220

sammenlignemedbunnåret?Erdet ikkepå tideå sepå de sisteårene i sammenheng, for da er ikkeutviklingen likepositiv? –På grafen jeg la frampå pressekonferansen, vistevi alleårene.Men i pressemeldingener det ikke helt unaturlig at man sammenligner med lavpunktet,nårman skal få framutviklingenover tid.Men idet storebildeterdetenkraftigoppgang fra2008. –Dasnakkermanvel ikkeomdet storebildet,hvisman kun snakkerom2008? –Dumenerågå lenger tilbake i tid? – Ja, enten sammenligninger lenger tilbake i tid eller lenger fram.Dereharbruktdette2008-talletveldig lenge nåmensman for eksempel har sett ennærnullutvikling

6 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Regjeringenvilgradereprisenforbarnehageplass Regjeringenvil innføreengraderingavprisenforbarnehageplassslikatdet blirbilligerefordemmeddårligøkonomi, fremforgratiskjernetidogdagens makspris.DetsakunnskapsministerTorbjørnRøe Isaksen (H)ogkommunal- ogmoderniseringsministerJanToreSanner (H) iStortinget24. april.

Færrestyrereogpedagogiske lederehardispensasjon Antall styrereogpedagogiske lederemeddispensasjonfrakravetomgodkjent barnehagelærerutdanningble redusertfra4000 i2012til3600 i2013.93pro- sentav lederneharnåpedagogiskutdanning, enøkningpå1prosentpoengfra 2012, ifølgeStatistisksentralbyrå.

blibarnehagelærer

–Lønnerviktig Økningenfra ifjortil iår(135søkere, red. anm.)kommersombestilt,menernestleder i Utdanningsforbundet,TerjeSkyvulstad. – Det har økt med 5,3 prosent fra i fjor. Året før opplevde vi en dramatisk ned- gang, så dette er en økning som er helt nødvendig. Vi trenger en strategi fra regje- ringen for å få en vedvarende stigning og rekruttering til barnehagelæreryrket, sier Skyvulstad tilUtdanning. HanminneromatNorgemangler3600barne- hagelærere for åopprettholdedagensnorm, og sierdeterviktigåopprettholdeGlød-kampan- jenog intensiverearbeidet forå fåflere tilåvelge barnehagene somarbeidsplass. –Detteernoesommåstyres fraøverstepoli- tiskehold i landet, sierSkyvulstad. –Hva skal til for å fåflereunge til åvelgebarne- hage-læreryrket? –Vimener lønnerviktig, og ibarnehagener den for lav.Mendet handler ogsåomarbeids- hverdagen.Deterderomdømmet foryrketbyg- ges.Ungemå sehvilkenflott arbeidsplassdette er. Vimåhaarbeidsvilkår somerpositive, slik at de som jobberder, utvikler seg i profesjonen sin, sierhan.

– Jobbenmed åfåflere barnehagelærereer ikke over, sierkunnskaps- ministerTorbjørnRøe Isaksen. FOTO JØRGENJELSTAD

i søkertallene til grunnskolelærerutdanningen fra2010? – Ja, hvisdu serpåandel avveksten. Jeg synes det ernaturligåbruke somett av tallene,mennår jegsnakkeromdette,bruker jeg lengre tidslinjerog serpåutviklingenover tid. Jegmenerdetviktigste poengeteratdesomsadet ikkevarmuligå fåopp søkertalleneetter atman innførte inntakskrav til lærerutdanningen, tok feil.Det viser segat det er fulltmuligå få søkertalleneopp selvom inntaks- kraveneer strengere, sierRøe Isaksen. –Sånåkommernye inntakskrav? –Det står i regjeringsplattformen hva vi skal gjøreangående inntakskrav.

Litenendringforgrunn­ skoleutdanningen Endringen i søkere til grunnskolelærer- utdanningene fra i fjor til i årer svært liten: en nedgangpå54 søkere (1,1 prosent). Samtidig hardet totaleantall søkereøktmed2,3prosent. Servi påutviklingen frabunnåret 2008, da Gnist-kampanjen startet, er det en økning i søkermassen. Antall førstevalgsøkere har økt med57,9prosent,mensden totale søkermas- senharøktmed24,7.

Grunnskole- lærer- utdanningen

Antall søkere: 2008:3029 2009:4023 2010:4435 2011:4404 2012:4694 2013:4837 2014:4783

7 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014

Aktuelt

Matteangstrammer jentenehardereenngutta Selvom jenteroggutter iNorgegjørdet likegodt imatematikk, sliter jentene i størregradmed angstfor faget. Ennygjennomgangfra Instituttfor forskningomoppvekst, velferdogaldring (NOVA)omkjønnsforskjeller i skoleprestasjonerviseratulikheteneerstørre iNorgeenn imange andre land. (NTB)

Etterutdanning Storegeografiske forskjeller

Andelen læreresomharfåttgodkjentsøknaden omfagligpåfyll,varierermyefrafylketilfylke.

TEKST PaalM.Svendsen| ps@utdanningsnytt.no

–Hva vil dette ha å si for lærere og skolen iAust-Agder? – Det er veldig gledelig at så mangenå får fagligpåfyll. Dette er ett av flere viktige elementer for å kunnehaengod skole.Detteharvi fått tilgjennom langoghard jobbing, ogdet er godt at tallenepeker opp- over, sierhun tilUtdanning –Hva tenker du om at det er så stor fylkesvis spredning i antall godkjente søknader? –Detersterktbeklagelig.En lærer børha likemuligheteromman job- berpåSørlandet ellernord iNorge, sierKnutsen. –Enond sirkel Hennes kollega i Finnmark, Kari Lium, er dypt fortvilet.Derharkun 38,9 prosent av søkerne fått god- kjent sin søknad. IFinnmark,Nord- Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordalandharunderhalvpartenav søkernehar fått ja. –Dettehar foregåttovermangeår, ogdeterdramatisk foross, sierhun. I Finnmark har bare 70 av 180 søkere fått ja.

I Aust-Agder har 78 prosent av lærernesomhar søktomvidere-og etterutdanning, fått ja.Også iBuske- rud, Oslo, Vest-Agder og Rogaland har over 70prosent av lærerne som har søkt, fått ja fra skoleeier. –Børvære likemuligheter MarianneMoenKnutsen, fylkesle- der forUtdanningsforbundetAust- Agder, sierdet erflott at skoleeierne nå satserpåetter-ogvidereutdan- ning.

Andel godkjente søknader (iprosent):

IAust-AgderogBuskerud harovertreavfire lærerefåttsinesøknadergodkjent,mens bareénavfire lærere iOpplandogénavtre iFinnmarkhar fått ja. ARKIVFOTO INGERSTENVOLL

Finnmark

38,9 40,0 48,6 48,7 51,4 52,3 54,2 55,7 56,2 56,6 57,1 58,5 62,0 62,5 62,9 70,9 72,5 72,7 76,0 78,0

–Mange kommuner skylder på økonomien, men Fylkesmannen har jobba hardt for fleksible løs- ninger som skal være rimeligere for kommunene. For eksempel er stu- dieplasser iKristiansandgjortom til studieplasser iAlta. Hun sier at når kommuner sier nei til å væremed på å gi lærerne

fagligpåfyll, erdet enond sirkel. – Å være aktiv innen videreut- danninger et godt tiltak for åmot- arbeide lærermangel. –Hva tenker du om at det er så stor spredning fra fylke til fylke? –Det sier at elevenes likeverdige tilbudomopplæring ikkeerbranok, sierhun.

Nord-Trøndelag MøreogRomsdal

Hordaland

Troms

Vestfold Nordland Telemark Østfold Utland Oppland Akershus Hedmark

SognogFjordane

Rekordmangeharsøktvidereutdanning

Sør-Trøndelag Rogaland Vest-Agder

Over7000 lærere harsøktomvide- reutdanning, men av de over 4000 somhar fått innvilget søknaden, får ikke alleplass. Én avfire læreremå belagesegpååvente,melderNTB. Ialt

er4202av7106søknaderomvidere- utdanninggodkjent,mens2555 lærere har fåttnei,viserKunnskapsdeparte- mentets oversikt som nylig ble lagt fram. 168søknadervardaennå ikke

ferdigbehandlet.Bådeantallet søkere og antall godkjenninger er dobbelt så høyt som i or. Imatematikk og naturfag har over 2000 lærere fått innvilgetvidereutdanning.

Oslo

Buskerud Aust-Agder

8 | UTDANNING nr.9/9. mai2014

Vilavskaffe1.mai Arbeidernesdagbøravskaffessomoffentlighøytidsdag, sierFremskritts- partietsUngdomsformann,AtleSimonsen, ienpressemelding.Simonsen menerat1.maierendagdavenstresidenhyllersegselv, ogatfrigjørings- dagen8.mai vil væreenmersamlendeoffentlighøytidsdag.

18.000flereerfagorganisert Arbeidstakerorganisasjonenefikknesten18.000fleremedlemmer i fjor.Totalt er1.745.000personer iNorgefagorganiserte.Talleter innhentetavStatistisk sentralbyråvedårsskiftet.93prosentavdisseerorganisert i hovedsammen- slutningeneLO,YS,UnioogAkademikerne.

1.mai

Presisering

Iartikkelen«Lindgren vertvraka»undervig- netten«Ut i verden» i Utdanningnr.8kunne detframståsomomver- kenetilAstridLindgren ogflereandrevestlige forfattereeruønskete i russiskeskoler. Utdanningpresiserer atdetsomdet russiske illustrasjonerfrablant annethennesfortellin- ger imatematikkbøker i skolen, fordidisse ikke ergodtnokegnettil å fremmestolthetover fedrelandet. utdanningsdeparte- mentetgår imot, er

GerdKristiansen (til venstre) reiste debattenomfrihet i sin første1.mai-talepå Youngstorget iOslosom LO-leder. Ettertalenfikkhun blomsteravElzbieta Maliszewska. FOTO ERLENDAAS/NTBSCANPIX

Vilgjenerobrefrihetsbegrepet

TEKST MatsRønning,NTB –Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati påarbeidsplassene, kidnapper frihetsbegrepet. Vi godtar ikkeat de somvil øke forskjellenemellom folk, skal få gjøre det i frihetens navn. Vi godtar ikkeat «frihet» skal være synonymtmedSegway og lakrispiperogproffboksing, saKristiansen. Etter talenslohun fastathøyresidensnakkerom individuell frihet somomalleenkeltmenneskerkan klare segpåegenhånd. –Mange lar segbesnæreaven slik tanke,men virkelighetener ikke slik, sahun. Innflytelsepåarbeidsplassen LO-lederen omtalte bedriftsdemokratiet på arbeidsplassene som juvelen i arbeiderbeve- Arbeiderbevegelsenshistorie handleromkampenforfrihet, saLO-lederGerdKristiansen i sin1.mai-talepåYoungs- torget.

gelsens frihetsprosjekt. –Det erden somhar gitt arbeidsfolkplassved bordetnåravgjørelsene tas, saKristiansen. – LO har 900.000medlemmer. Det gir oss en formidabel styrke.Den skal vi bruke i oppgjørene i offentligsektor, somgikk tilmekling igår.Arbeids- giverne i statenogKSogOslokommunegår løspå det sentrale forhandlingssystemet. Det svekker kampen for likelønnmellomkvinner ogmenn, og detkanvi ikkeværemedpå, saKristiansen. –Vimerkeratarbeidsgiverneermerpågåendeog at devil endrearbeidsmiljøloven.Mendet gjenstår å se hva de klarer å få gjennomført, utdypet hun etter talen. 8900 i 1.mai-tog iOslo 1.mai-toget iOslobledet størstepåmangeår.LOs egen tellingendtepå8900. –Det er den størsteoppslutningen siden 1990, sier lederRoyPedersen i LO iOslo. Ifjor gikk7700 i tog. Pedersen forklarermobiliseringenmedøktdelta- kelse fra fagforeningsmedlemmer, spesielt ioffent- lig sektor. –Atdetvarsåmangesomgikk i tog8.marsogså,

Lærerneskampmot endringer i arbeidstidsavtalenvar etsentralttema iUtdanningsforbundetsdel av 1.mai-toget iOslo. FOTO MARIANNERUUD

kan tydepåenvissgrunnplansmobilisering. I tillegg virketdet somommiljødelenav togetvarstørre iår enn tidligere, sierPedersen tilNTB. (©NTB)

9 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014

Aktuelt navn

RussensObama

Russepresidenten iBergen likeråværedirekte i tonen. Ikkerarthanvil haZlatansom lærer.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO russelegget.no

pengebruk.Vi tenkerfor litepåhvorgodtvihar detogkunnegjerneblittmerbevisstepåhvor- dandehardet imangeandre land. Hva likerdubestmeddegselv? Jegerveldigærligogdirekte.Hvisdeternoe jeg eruenig i, sier jegframedengang. Jegholder ikketilbake.

Hvaerhøydepunktet iåretsrussefeiring? Deter landstreffet iStavanger.Ditkommerver- denskjenteartister,ogdetblirskikkeligshow. Hvordangikkrussedåpen? Dengikkbra. Jeger jopresidentog littmørk i huden, så jegbledøptObama. Hvordanforegikkdåpen? Manmåttestyrteenøl, ciderellerbruspået visstantallsekunder.Deflesteklartedet,men desom ikkeklarerdet, fårrestenheltoverseg. Forskningviseratungdommendesisteåreneer blittsnillere–gjelderdetogsårussen? Vihar iallefall ikkehattnoenalvorligesituasjo- nermedrussen iår,ogdetpleierågånoksårolig forseg iBergen.Deterveldigpositivt. Hvilkenkjentpersonvilleduhattsom lærer? FotballspillerenZlatan Ibrahimovicvirkersom engod lærer.Haner littaventype.Detmåbli hanellerJoséMourinho.

Praveen Lawrence (18)

Hvem Russepresident i Bergen.Elevved Olsvikåsenvidere- gåendeskole. Aktuell Maier russens viktigstemåned.

Hvilkenbokhardu ikkefåtttidtilå lese? BiografienomAlexFerguson.

Hvagjørduforåfåutløpforfrustrasjoner? Jeggårpåtreningssenteretogtarenøkt.

Hvemerdinfavorittpolitiker? Jeger ikkesåveldig interessert ipolitikk,men jegsynesErnavirkersomenveldigstabilogkul politiker. Jeg likerogsåHøyresskolepolitikk.

Såerhun jobergenser. Ja, selvfølgelig!

Hvaerdittbidragforåreddeverden? Jeggir littstøttetilhjelpeorganisasjonersom gjørnoefordemsom ikkehardetsåbra. Hvahardu lagtutpåFacebookdenneuka? Deterstortsettrusserelaterteting. Jeghar blantannetpromotertarrangementer.Men jeg legger ikkesåmyeutpåFacebook.Determer InstagramogSnapchat. Hvilketvangshandlingerhardu? JegernødttilåsjekkeFaceog InstaogSnap- chatheletiden.Detvilsiveldigofte. Jegsjekker mobilenuansetthvor jegeroghva jeggjør.

Hvaskulledu lærtavZlatan? Detmåttehaværtnoefotballskills.

Elleråkommemedkontroversielleuttalelser? Ja!

Hvemvilledugittstraffelekse? Desomprøveråødeleggeforrussen,skullefått enskikkeligstraffelekse.Viharsettentrendmed falskruss,somfårtak irusseklærogkommerpå arrangementeneog lagerbråk.Deter ikkebra. Dufårholdeenundervisningstimefordennor- skebefolkning.Hvahandlertimenom? Jegsynesvikantenkeoss littomnårdetgjelder

«Vihar sett en trend med falsk russ, som får tak i russeklærogkommer påarrangementene og lagerbråk.»

10 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

– tilpasset justerte læreplaner ogny eksamensordning Revidertmatematikkserie til vgs

Aschehoug revidererMatematikk 1T, 1P, 2Pog Påbygging. Denyeutgavene inkluderer enGRATIS digital elevressurs, og 1P, 2PogPåbygging kommer også som forenklede tilleggsbøker.

Odd Heir John Engeseth HåvardMoe Ørnulf Borgan

Heir • Engeseth • Moe • Borgan

HåvardMoe har bred realfaglig utdanning og har skrevet lærebøker imatematikk i flere år.Han er lærer ved Sandnessjøen videre­

gående skole og underviser i matematikk, fysikk og kjemi.

BOKMÅL

ØrnulfBorgan er professor ved Matematisk institutt,Universitetet iOslo, der han forsker og under­ viser om statistiskemetoder. Borgan har et sterkt engasjement for statistikk og sannsynlighets­ regning i skolematematikken, og han har gitt en rekke kurs og fore­ drag for lærere i videregående skole.

1P

Matematikk 1P

Lærebøkene inneholder teori, eksempler og innlæringsoppgaver, samt differensierteoppgaver til hvert underkapittel. Brukav

Matematikk 1P

13). Læreverket består av altiettbok, ludert, samt flere digitale elevressurser.

digitale verktøy forklares løpende, og bakerst i bøkenefins enoversikt over de viktigsteGeoGebra-kommandoene. I bøkenefinner duogsået todelt eksamenstreningskapittelmedblandede oppgaver. De forenkledebøkeneer laget for å gi elever som slitermedmatematikk et bedregrunnlag. Bøkenehar en lav inngangsterskel og inneholder enkle utfyllingsoppgaver og teori som følger strukturen i deordinære lærebøkene. JohnEngeseth har imange år vært forfatter avmatematikkbøker for yrkesfag og studieforberedende. Han har bred undervisnings­ praksis fra videregående skole og var i flere år leder av opp­ gavenemda iOslo for lokalt gitt eksamen imatematikk. Til daglig underviser han vedElvebakken videregående skole. OddHeir har hovedfag i geofysikk og undervisningskom­ petanse i fysikk ogmatematikk. Han har i en årrekke vært lærer, lærebokforfatter og kursholder. Til daglig underviser han imate­ matikk vedOsloHandelsgymnasium. Matematikk for yrkesfag følger læreplanenMatematikk 1PY (2013). Læreverket består av altiettbok, forenklet tilleggsbok, lærerressursmed lærerens digitalbok inkludert, samt flere digitale elevressurser. De digitale ressursene finner du på Lokus.no. Læreboka– alt iett Læreboka er delt inn i ti oversiktlige kapitlermed konkret innlæringsstoff, hverdagsnære eksempler og oppgaver som ivaretar de grunnleggende ferdighetene.Oppgavene er differensiert i to nivåer. Digitale ressurser På lærerressursen finner du yrkesrettet stoff som på en fleksibelmåte kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk.Her ligger det også bl.a. kapittelprøver og terminprøver, samt lærerens digitalbok.På den digitale elevressursen Matematikk for yrkesfag –Basis finner du interaktive oppgaver og innlæringsressurser. Direktelenke til Matematikk for yrkesfag –Basis: www.lokus.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis Matematikk 1T www.lokus.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis 9 788203345135 ISBN978-82-03-34513-5 HåvardMoe har bred realfaglig utdanning og har skrevet lærebøker imatematikk i flere år.Han er lærer ved Sandnessjøen videre­ gående skole og underviser i matematikk, fysikk og kjemi. ØrnulfBorgan er professor ved Matematisk institutt,Universitetet iOslo, der han forsker og under­ viser om statistiskemetoder. Borgan har et sterkt engasjement for statistikk og sannsynlighets­ regning i skolematematikken, og han har gitt en rekke kurs og fore­ drag for lærere i videregående skole.

læringsstoff, hverdagsnære eksempler og vene er differensiert i to nivåer.

sibelmåte kan bidra til å gjøre undervisningen minprøver, samt lærerens digitalbok.På den r du interaktive oppgaver og innlæringsressurser.

Matematikk 1T Heir • Engeseth • Moe • Borgan BOKMÅL Odd Heir John Engeseth HåvardMoe Ørnulf Borgan

s.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis

Matematikk 2P Heir • Engeseth • Moe • Borgan Matematikk 2P BOKMÅL Odd Heir John Engeseth HåvardMoe Ørnulf Borgan 2P

1T

Matematikk 1T

Verkets komponenter • Lærebøker • Forenklede tilleggsbøker: 1P, 2PogPåbygging •GRATISdigital elevressursmedblant annet interaktive oppgaver og verktøyopplæring •Digital lærerressurs •Digitale lærebøker, BrettBoka.no

Gratis vurderingseksemplar kan bestilles på aschehoug.no .

Ta kontaktmed LineHolst på line.holst@aschehoug.no former informasjon.

Hovedsaken

Lavvoenblåstened mensKristoffer Enehaugvar inni foråholdeoppstanga. ViderefrahøyreJørnEndresen,Samantha Akimigisha, LasseBredehaugogAmanda Johannessen.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx2011 Lønnshåp

JørnEndresenharvært barnehagelærer i ti åroger på toppenav lønnsstigen. Lengre lønnsstigeerønsket somett tiltak foråøke lønna til barnehagelærerne. Men førstmå Jørn fåopp lavvoen.

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx2011 ruskevær

Hovedsaken BARNEHAGELÆRERNESLØNN

–Nåerdetblåsbort, roperungene. JørnEndresen slåssmedden blafrende lavvoduken.Det erkanskje ikke rett tid foråminneham omatbarnehagelærernes tariffoppgjørogsåkanbli stormfylt.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO EivindSenneset

Vindfull tariffstart

Lønnsforskjellenemellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker har økt. Mest økte forskjellene forutdanningermedopp til fireårs høyskolestudier.Det viste statistikk somTeknisk beregningsutvalghar laga til årets tariffoppgjør. I fjorvarenkvinnelønn87,9prosentavsnittlønnen tilenmannslønn.Deter0,4prosentpoengmindre ennåret før. DerforerUtdanning iÅrstadbrannstasjonbar- nehage i Bergen, for å spørreplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Jørn Endresen, om for- ventninger til tariffoppgjøret generelt.Menogså hvordanhan serpåmulighetene til åbrukedette oppgjøret til å innfri ett avNorgesminst kontro- versiellepolitiskemål,etmål somdetarbeides for i departement ogorganisasjoner: Fleremennpå jobb i barnehagene. –Er lønnviktig forå fåfleremenn i barnehagene? Jegroperspørsmålet inn iøret til JørnEndresen. Hanprøver å fåkontroll over teltduken i vinden, slikat den ikkefiker til ungene sombankerned teltplugger. Jørnvrirhodetoverskulderenogbrø- leret ja tilbakemotvindenogmeg. Jeger invitertmedpå tur. At det godeværvar-

slet ikke slo til, og dagen i stedet har varta opp med liten kuling og regn, har ikke endra tur- planene. Fravær blant de ansattehar imidlertid redusert turen til et område tett vedbarnehagen. Barnehagestudent IngeborgBenonisener ipraksis i barnehagenogmedpå turen. –Vi studenter snakker ikkemyeoss imellom omhvavikommer tilå tjene.Kanskjedetblirmer interesse for framtidig lønnnesteår, somer det siste studieåret. Jegveit bareat lønnaer omtrent likdet sjukepleiere får, sierhunnår jeg spør om hvahun tenkerom inntekt som ferdigutdannet. Det er surt ogkaldt sådet holder,mennår alle erplassert i lavvoenogbålet imetallbeholderen har brent en stund, erdet lunt oggodt der inne, oghøvelig til både sangstundogmatpause.Men etterpå går JørnEndresen og jeg tilbake til bar- nehagen for å pratemer. Det er ikke dagen for intervjuer i friluft. Lønnviktigst –Lønnerklart det viktigsteenkeltelementet for å få fleremenn til å arbeide i barnehager, sier Endresennårvi sitter tørt ogvarmt pået pause- rom i barnehagen. –Likestillingaerkommet så langtatmennmed interesse for småbarn ikkeer sært.Mendevil ha anerkjennelse foren jobb,og lønnerenviktigdel avanerkjennelsen. Jeg fårsværtgodanerkjennelse frabarn, foreldreogkolleger. Så stopper det opp, sierhan. Hanharværtbarnehagelærer i tiår, først iprivat barnehageog siden i Bergenkommune.Derhar hanvært plasstillitsvalgt i fireår.Med ti år i yrket erhannåpå toppenav lønnsstigen. – Jegbegynte i barnehage som sivilarbeider. Da jeg bestemte meg for å utdanne meg ved høgskolen,hadde jeg regnaut at i et livsløpsper- spektivvar detmer lønnsomt åvære assistent, reflekterer han, ogkonstaterer samtidig at lite har skjeddmedbarnehagelærerlønna sidenda.

Lønnsoppgjøreneharvært beskjedne. –Vimå opp femti til seksti tusen, og detmå komme i de sentrale forhandlingene,menerhan. –Hvabetyrmulighetene for å tilsette folkutenbar- nehagelærerutdanning i pedagogstillinger for lønnsut- viklinga? –Det betyrmye. Vimå få strengere regler for bådepedagogiskbemanningoggenerell beman- ning i barnehagene. JørnEndresenharværtmedpå to streiker. – Jegerklar til en tredje, sierhan rolig. –Skolelærerneer lokomotivet Påkontoret sitt iOslo sier leder iUtdanningsfor- bundetRagnhildLieddet sammesom JørnEndre- sen: Lønna tilpedagogene ibarnehagenemåopp. –Vedde siste lønnsoppgjørahar barnehage- lærernehattenprosentvis lønnsøkningpåhøyde med sammenlignbare grupper. Skolelærerne, derimot, harhatt en svakere lønnsutvikling.Det burdeuroebarnehagelærereogså, sierhun. –Hvorforbørbarnehagelærernebliuroligeoveratde tar innpå skolelærerne? –At forskjellenerblittmindre tilbarnehagelæ- rernes fordel, er ikkenoeproblem i seg sjøl.Men forskjelleneerblittmindre fordi skolelærerneover årharhatt svakere lønnsvekstennandrekommu- nalt ansatte.Når lærerlønningene svekkes, betyr det at lønnslokomotivet for andrearbeidstakere i kommunenemedhøyereutdanningblir svakere. Det er ikkebarnehagelærerne tjentmed. –Sjøl omdenprosentvise lønnsøkninga forbarneha- gelærernehar vært god, blir det lite penger avdet når lønna iutgangspunkteter liten.Taperbarnehagelærerne påat stadigmerav lønnstilleggablirgitt somprosenttil- leggog ikke somkronetillegg? –Tvertom! IKSerdet idesisteoppgjøragitt til delsstorekronetillegg.Dehar tjent lavlønnsgrup- penemest,ogderer ikkebarnehagelærernemed. Detbarnehagelærerne taperpå, eratarbeidsgiver ikkevil betale forhøyereutdanning, sierLied.

25.mai Oppgjøretfordekommunalt

ansatte iUnioharmeklingsfrist25. mai.Er ikkeparteneblittenigeom nytariffavtale innendennedatoen, blirdetstreik.

14 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Gjennom- snittslønn Forpedagogiske ledere ibarnehageergjen- nomsnittliggrunnlønn iKSkr419.220+kr 6228 iuliketillegg, somforeksempel fast tilleggforkveldsmøter. Forbarnehagelærere som ikkeerpedago- giske ledere, ergjen- nomsnittliggrunnlønn kr402.660+kr3216. Deandrearbeids- giverne lønnerganske likt KS. «Vimåopp femti til seksti tusen, ogdet måkomme i de sentrale forhandlin- gene.» JørnEndresen, tillitsvalgt

Inne i lavvoen erdettørt ogvarmtogfinttilbåde

ser ikkeatdeter rom foret stort lønnsløft innafor de rammenevihar. –Skolelærernesarbeidstidkommer tilåståsvært sen- tralt i detteoppgjøret. Kanbarnehagelærerne frykteat innsatsen forderes lønnvil bli svekketavdet? –Nei, vi klarer åha to tanker i hodet samtidig. Oppgjøret skal handleomgod lønnsutvikling for alleogarbeidstid som sikrer at lærernekan stille godt forberedt tilundervisning, sierRagnhildLied. Lektor i barnehagen EtterbesøkethosRagnhildLied ringerUtdanning tilmaster i barnehagevitenskap JennyMorberg. Hunerpedagogisk ledermed lektorlønn i Sand- vedhaugenbarnehage i Sandnes. –Lønnaerviktig forat jeg jobberher iSandnes, slårhun fast. – Jegbegyntepåmastergradenav idealismeog behov for fagligpåfyll, ettermange år sombar- nehagelærer.Da tenkte jeg ikkesærligpå inntekt. Likevel,når jegnåharmastergraden,vil jeghaden anerkjent i lønn.Deterderfor jeg reiser franabo- kommunenoghit til Sandnes forå jobbe.Hervar det sjølsagt at jeg skulleha lektorlønn. Andre jeg studerte sammenmedhar fått det i andrekom- munerogså,mendeharmåttetkranglemye, for- tellerhun. –Hvorfor bruker du ikkedin faglige styrke i en sty- rerstilling? –Fordi det erpåavdelingadet skjer! Jegerpå enstoravdelingmed26barnog topedagoger.Bar- nehagenerogsåstor,og jegsetterprispådet store fagligemiljøet. Jeg får såabsolutt bruktminhøye kompetanse, ikkeminst iveiledningavpersonale. Refleksjonrundtoppdragelseav barner ikkenoe alle har umiddelbart har evne og kunnskap til, sierhun. Lønnssystem som skolelærere Leder i Utdanningsforbundet Sandnes, Hans FredrikHansen, forklarer lønnssystemet kom-

–Lærerne får ansiennitetstillegg i 16år. Barnehage- lærerne får ikke tillegg for ansiennitet lenger enn til ti år. Erdenkorteansiennitetsstigenenulempe forbarne- hagelærerne? – Ja, fordi detbidrar til det generelt lave lønns- nivået forbarnehagelærere.Menviharkommet til atdenbeste løsningen forårettedetteopp, ikkeer åkreveetnytt 16-årstrinn. –Uniohar i stedet satt framkravomengaran- tibestemmelse fordemedhøyutdanningog lang ansiennitet. Det vil treffevårebarnehagelærere myebedre.Vihar forlattkravetomet 16-års trinn for demedhøyskoleutdanning, fordi beregnin- gerviser atkostnadenevedet sliktkraverveldig store.Det er fordi kravet vil omfatte sværtmange ansatte som ikkeerblantvåremedlemmer. Billigebarnehagelærere –Detvanligeeratnårdetermangelpånoe,blirdetdyrt. Hvorforblir ikkebarnehagelæreredyre,nårdet ermangel pådem? – Fordi arbeidsgivere og eiere kan søke dis- pensasjonogansetteenpersonutenutdanning i barnehagelærerstilling.Damåde rett nokkunne dokumentereat de ikkehar fått tak i kvalifiserte søkere. –Det såkalteØye-utvalget, som leverteen inn- stillingombarnehagepolitikk sombakgrunn for ny lov, peiktepådet uheldigeveddette. Sådet er all grunn til å troat reglenevil bli endra, sjøl om vi ikkeveitnår, sierLied. –Det vi veit, er at dearbeidsgiverne somvir- keligvil hakvalifiserte barnehagelærere, de får det, også i dag. Demå bare betale godt nok. Vi har eksemplerpå stillinger somer lyst ut utenå fånoensøkere.Vednyutlysningogkraftig lønns- økningblei detkampom stillingene. –Hvor storebør barnehagelærernes forventninger til åretsoppgjørvære? – Jegvil ikke forskutterehvorvi ender. Vi skal kjempe forøkt lønn til våremedlemmer.Men jeg

spisingogsynging. Fravenstre: Fredrik JoakimHazell, Fred-

SimonNistad,AdaHelle. KristofferEnehaug, Lasse Brendehaug, ogSamantha AkimigishabakJørn Endresen.

>

15 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

Hovedsaken BARNEHAGELÆRERNESLØNN

Barnehagestudent IngeborgBenonisen harpraksis iÅrstad brannstasjonbarnehage. Hunsierstudentene snakker liteomframtidig lønn.

«PåKS’stige stopper barnehage- lærernes ansiennitets- opprykk etter 10år. I et livsløps- perspektiv girdette svært store utslag.» HansFredrik Hansen, leder i Utdannings- forbundet Sandnes

munenharhatt siden2009 slik: Lønnssystemet for lærerneblir ogsåbrukt for høyskolegrupper medbare treårshøyskoleutdanning.Det betyr at enbarnehagelærermedett årsvidereutdanning blir lønnasomadjunkt.Enmastergrad ibarneha- gepedagogikkgir lektorlønn. –Forbarnehagelærereutenvidereutdanninggir lønnssystemet iSandnesutbytte førstog fremst for dem somharvært lenge i yrket, sierHansen. –Det viktigsteer at lønnsstigen for barneha- gelærerne blir forlenga. Barnehagelærerne får nåansiennitetsopprykkopp til 16år. PåKS’ stige stopper barnehagelærernes ansiennitetsopprykk

etter 10år. I et livsløpsperspektivgirdette svært storeutslag fordem sombliromfattaavdet.Men skal Sandneskommune fåflerebarnehagelærere nå,måkommunengjøremer for å tiltrekke seg også yngre barnehagelærere. Nabokommunene lokkerdemmed lønn, stipendeller«piss ibuksa» – som Ipad, sierHansFredrikHansen. –Lønner et viktigelement for å fåkvalifiserte barnehagelærere.Det svarervi politikernenårde spør om systemet vårt har effekt, sierpersonal- konsulentAnjaOsaland i Sandneskommune. –Sandneskommunevokser imidlertidmeden stor barnehage i året. Vi klarer ikkeåholde tritt

Karrièreviktigereenn lønn

Karrièremulighetererviktigere enn lønnforbarnehageansattesom vurdereråslutte i jobben.Detviser enundersøkelseblantrundt1000 ansatte iKanvas-barnehagene.

sombegrunnelse forhvorfordeslutter, sierdaglig leder iKanvas,RobertUllmann. –Må skapekarrièreveier Mangel påmuligheter til ågjørekarrièreervikti- gere forbarnehagelærerne somvurdererå slutte. –Detmåvårsektorgjørenoemed.Vimåskape flere faglige karrièreveier i barnehagen, slik at karrière ikkeerensbetydendemedatmanmåbli leder.Dettebliruhyreviktig i taktmedatman får økt andelen fagfolk i barnehagene, sierUllmann. For deansatte som svarer at devil bli i jobben, kommer lønnsbetingelser langtnedpå listen. –Blant dem som ønsker å fortsette å jobbe i barnehagen, er lønnsbetingelserdenminst vik- tigeårsaken til at devil bli. Et godt arbeidsmiljø, en tryggarbeidsplass, utviklingsmuligheter ogat de liker jobben, erviktigere. Lønnsbetingelser er helt i bunnav listen, sierUllmann. Lokkermedøkt lønn Som daglig leder i Kanvas representerer han

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Ansattesomsvarer atdemuligensvil forlatebar- nehagejobben i løpet avdeneste toårene, sier at karrièreutviklingerdenviktigsteårsaken.Deret- terkommer lønnsbetingelser.Det viser enmed- arbeiderundersøkelseblantansatte ibarnehagene tilKanvas.Rundt900avde1000ansatteharsvart påundersøkelsen. 45prosent avdemhar barne- hagelærerutdanning. –Hvis vi kun ser på dem som er utdannete barnehagelærere, og som svarer at demuligens vil slutte,kommer lønnsbetingelserpåfjerdeplass

16 | UTDANNING nr.9/9.mai2014

–Høyere lønn erden viktigsteenkeltfaktoren foråfåfleremenntil å arbeide ibarnehagene, sierJørnEndresen.Her medSivertSteensen, TheodorJordalogTrygve Lindal.

–Prioriterer kvinner i hovedoppgjør Lønnsforskjellenemellomkvinnerogmennøker, meldtemedieneførårets lønnsoppgjør. –Talleneertattutavsammenhengogblåstoppav media,menerforskerÅdneCappelen.

meddenneutviklinga,oghar fortsattbarnehage- lærestillinger der deansattehar dispensasjon fra utdanningskravet, sierhun. –Vi får søkere franabokommunene, ogvi får søkere fraØstlandet, konstatererAnjaOsaland, oghunmeiner lønnssystemet er enviktiggrunn til det. I tilleggrekruttererkommunenaktivt førskole- lærere fraDanmark. Ifjorkomom lag 15 stykker, og i år regnerkommunenmedåansette rundt 10. Utdanninghar tilbudtKSåkommenterepåstan- der satt fram idenne reportasjen.Organisasjonen hargjennom sinpressekontakt takkanei.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Ja, dette går i toårige sykluser medhoved-ogmellomoppgjør.Det kangjøreatutviklingenblir litthak- kete. Utviklingen fra 2012 til 2013 kanderfor ikke sees på som enny trend somviser at inntektsforskjel- lenemellommennogkvinnerøker. Inntektsforskjellenermindre i 2013 sammenlignetmedalleårene2011, 2010, 2009og2008, sierCappelen. Når det kommer til barnehagelæ- rerne,eruansett ikke lønnsstatistik- ken lystig lesing. –Hvis vi ser på lønnsnivået for arbeidstakeremedhøyskoleutdan- ning, kommer barnehagelærerne relativtdårligut, sierCappelen. – Utdanningsforbundet sier denne gruppenhar tapt påatman iKS-områ- det hargitt kronetillegg til de lavest lønte gruppene,menat barnehagelærerne tje- ner akkurat over grensen for å få disse tilleggene. Stemmerdet? –Hvisbarnehagelærerneerpået lønnsnivå som ligger rett over gren- sen for ekstrakronetillegg, nyter de ikke godt av disse tilleggene, sier Cappelen, men han vil ikke uttale seg om hvordan partene innretter kravene sine. –Barnehagelærerne kommerdårligut

Sakene i mediene baserte seg på rapporten fra Teknisk beregnings- utvalg (TBU) somanalyserer lønns- utviklingen. –Tendensen de siste årene er at kvinnene tar igjen littav forspranget mennenehar.Utviklingen fra2012 til 2013 var en liten tilbakegang,men det ødelegger ikke den generelle trenden, sier forskerÅdneCappelen i Statistisk sentralbyrå, som stårbak rapporten. I2013vargjennomsnittslønnen til enheltidsansattkvinne87,9prosent av snittlønnen til en heltidsansatt mann. Tallet for 2012var 88,3pro- sent. Altsåøkte lønnsgapetmellom kvinner ogmennmed0,4prosent- poeng fra2012 til 2013.Men i 2011, og i flere år før dette, har forskjel- lenmellommennogkvinner vært større enn i 2013. Det vil si at den langsiktige trendener at lønnsgapet reduseres. – I deårenedet erhovedoppgjør blirkvinneneofteprioritert, ogdet fører til mer utjevning. I mellom- oppgjørene, som i 2013, er gjerne tendensen at det kan bli litt større skjevheter, sierCappelen. –Dermedblirdet galt å sepådette fra ettår til etannet?

arbeidsgiversiden,menhanunderstreker at han har stor forståelse fordem sommener lønnsbe- tingelsenebørværebedre i barnehagesektoren. –Lønnhenger likevel sammenmedrammebe- tingelsene til barnehagene. For åkunnegi høyere lønn,må rammebetingelseneogsåbli bedre, sier Ullmann. Kanvashar etmål omatminimum femti pro- sent avpersonalet i deresbarnehager skal være barnehagelærere,ogdeharogsåklartårekruttere langtfleremennenn landsgjennomsnittet. –Vi bruker først og fremst et faglig sterktmiljø som rekrutteringsvirkemiddel, sierUllmann. Demerkeratkonkurransenomhodeneerhard, derøkt lønnbrukessometvirkemiddelavenkelte kommuner forå fåflerebarnehagelærere. –Det er selvsagtmedpåådrive frem lønnsom virkemiddel, og vi skal ha konkurransedyktige betingelser.Vi kan likevel ikkealltidvære lønns- leder. Vimåhadet samme lønnssystemet for de ansatte i allevårebarnehager, sierUllmann.

17 | UTDANNING nr.9/9.mai2014